Hurtigruten og den norske skipsflåten får landstrømanlegg, men ikke de utslippstunge cruiseskipene. Strømforbruket for ett cruiseskip er på nivå med hele Røros by. Men til tross for de store utslippene, har ingen landstrømanlegg for cruiseskip nådd opp i Enovas tildeling av midler.

- Vi ønsker å utfordre næringen. Disse skipene er gigantiske småbyer til havs – og nå må en hel næring gå i seg selv og rydde opp i utslippene sine. I dette bildet er landstrøm bare en veldig liten bit, sier Nakstad.

Enova har til nå delt ut nesten 440 millioner kroner til 75 landstrømanlegg langs norskekysten, senest 52 millioner i slutten av juni. Bergen havn søkte om støtte på 90 millioner kroner til landstrømanlegg for cruiseskip – og fikk avslag. Det har skapt stor debatt og negative reaksjoner i Bergen. Spesielt ettersom Stortinget før jul, etter initiativ fra Venstre, vedtok at Enova skulle legge til rette for landstrømanlegg for cruiseskipsnæringen.

Trondheim har fått tildelt midler til landstrømanlegg for hurtigruten, men har ikke søkt om landstrømanlegg for cruiseskip – til tross for at cruisetrafikken også i trønderhovedstaden har økt betydelig. Ifølge Trondheim havn forventer man 156 000 cruisegjester i år. Det gir 84 skipsanløp i år, mot 57 i fjor.

LES KOMMENTAREN: Cruiseskip forurenser like mye som én million dieselbiler i Trøndelag

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad står fullt ut for beslutningen om å si nei til Bergen. Han vil ikke forskuttere behandlingen av en eventuell søknad fra Trondheim, men konstaterer at hvis rammebetingelsene er de samme, skal det mye til å nå opp i en landstrømkonkurranse for cruiseskip også for Trondheim havn.

- Hvis Bergen hadde fått et landstrømanlegg for cruiseskip, ville det hjulpet de få timene skipene ligger til havn. Men det blir like galt i det sekundet de dundrer ut fjorden igjen. Landstrømanlegg for cruiseskip er ekstremt dyre prosjekter, som ikke skaper noen varig endring, understreker Nakstad.

Han mener at å bevilge penger til landstrømanlegg for disse skipene faktisk kan virke mot sin hensikt.

- Vi bør ikke legge opp en infrastrukturutbygging som tillater rederiene å fortsette mer eller mindre som før, uten å ta innover seg nye forventninger til bærekraft. Det gir ikke motivasjon til å utvikling i en næring som ikke har imponert med vilje til innovasjon og endring, konstaterer han.

- Men hvis landstrøm ikke er det store svaret, hva kan gjøres da?

- Det som må skje er at cruisenæringen selv tar grep. Nye ideer og flere alternativer for nullutslipp må komme på bordet, om cruisenæringen skal finne sin plass i det norske lavutslippssamfunnet. Heldigvis skjer det ting allerede, sier Nakstad og viser til Hurtigrutens kommende ekspedisjonsfartøy som bygges med batterier og The Fjords som nylig satt i drift den helelektriske «Future of the Fjords» i Nærøyfjorden.

- Vi ser positive signaler fra den norske delen av næringen og vi stiller gjerne opp. Vi bruker heller 900 millioner på støtte som gir varig endring, enn 90 millioner til et landstrømanlegg som ikke vil løse problemene på sikt. Landstrøm er ikke svaret på denne næringens enorme utslippsutfordringer. Jeg mener Norge bør bruke sin stolte skipsfartstradisjon, og sørge for å ta føringen her, slik at næringen blir bærekraftig, sier Nakstad.

- Hvorfor er det mer miljøeffektivt å sørge for landstrømanlegg for hurtigruten og øvrig norsk skipsflåte når det er cruiseskipene som virkelig er utslippsverstinger?

- Fordi det vil kreve helt andre investeringer for cruiseskipene. Ett enkelt landstrømanlegg kan kreve investeringer på over hundre millioner kroner. Samtidig er det er dårlig utnyttelse av anlegget, fordi liggetida gjennom året for cruiseskip er lav, mens for eksempel hurtigruten går hele året. Dette gjør, kort oppsummert, at landstrømanlegg for cruiseskip er et dårlig klimatiltak, isolert sett.

- Har politikerne som vedtok at Enova skulle legge til rette for strøm fra land for cruiseskip misforstått noe?

- Stortinget er heldigvis offensive og ønsker at ting skal skje. Men vi kan ikke se bort fra effekten statsstøtten gir – det ligger i vårt rammeverk at det skal kjøres konkurranse. Og da når ikke Bergens havns cruiseprosjekt opp. Det er kostbart, og gir liten varig effekt.

Trondheim havn har gitt Adresseavisen oversikt over anløpene til cruiseskipene hittil i år. Det eldste er bygget i 1948, og flere skip er bygget så langt tilbake som -60 og -70-tallet.

- Hva tenker du om at Trondheim har store ambisjoner om vekst på cruisetrafikken, samtidig som teknologien er såpass gammel?

- Det er interessant å merke seg hva turistnæringen medfører av utslipp. Spørsmålet som må stilles er hvordan kan Norge ha en bærekraftig turisme? Gamle skip til havn i fjordene våre er ikke det. Det er et paradoks at en næring som lever av å vise fram norsk natur selv gjør så lite for å ta vare på den. Enova står klare til å hjelpe innovative aktører som er villige til å ta risiko for å utvikle en mer klimavennlig næring, sier Nakstad.

Administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, har ikke latt seg imponere over innovasjonsevnen i cruiseskipnæringen. Han mener landstrømanlegg kan utsette nødvendige endringer. Foto: Glen Musk, Adresseavisen