– Det ligger masse hardt arbeid bak å få til et nytt hopp, når man endelig får det til er det kjempestas.

Jenny Persen Gjervan snakker om hoppene, det hun liker aller best i sporten sin. 16-åringen konkurrerer i kunstløp og er dessuten trener for små skøytehåp i Trondhjems skøiteklub.

For tida øver hun hardt på «dobbel axel». Hoppet er oppkalt etter den norske kunstskøyteløperen Axel Paulsen og innebærer to og en halv rotasjon. Det er også et krav å mestre dette om en skal konkurrere utenlands, forteller hun.

– Blir stolt

Men enda viktigere for henne er det å holde liv i kunstløpmiljøet, som for øyeblikket er lite, men godt, ifølge Persen Gjervan. De eldste løperne jobber på dugnad som trenere på skøyteskolen, hvor de lærer bort grunnleggende ferdigheter til trondheimsbarn. Skøyteskolen har lange tradisjoner i klubben, men de siste årene har pågangen vært mindre, forteller hun.

– Det kan skyldes konkurranse fra mange andre fritidsaktiviteter, men jeg tror også det er få som vet om at det finnes tilbud om skøyteopplæring to ganger i uka, sier 16-åringen.

Jenny Persen Gjervan under et hjemmestevne på Leangen i november i fjor. Foto: Privat

Denne uka starter skøyteskolen opp igjen med opplegg i ishallene på Leangen (mandag) og Dalgård på Byåsen (onsdag). Persen Gjervan mener skolen gir et godt grunnlag for basisferdigheter på isen, uansett om man senere vil holde på med ishockey, lengdeløp eller kunstløp.

– Det er så fint å se når ungene har lært noe nytt, å se smilet deres når de får til noe de ikke har greid før. Da blir jeg stolt, smiler 16-åringen.

Selv har hun vært trener for småpodene de siste to og et halvt årene.

12 ganger på is i uka

16-åringen er fra Utleira i Trondheim og går i førsteklasse på idrettslinja ved Heimdal videregående skole. Hun er eneste kunstløputøver i klassen, men har gode treningsvenninner i Elisabeth Solberg (17) og Hanne Landro (17) som er på trinnet over henne. Alle tre konkurrerer i konkurranseklassen junior, og de har ofte selskap av Ane Katrin Langen (18) på treningene. Tolv ganger i uka er hun på isen, i tillegg til to-tre økter med barmarkstrening.

Treningstid: Jenny Persen Gjervan med treningsvenninnene Hanne Landro, Elisabeth Solberg og Ane Katrin Langen i Leangen ishall.

Hun begynte selv på skøyteskole på Dalgård som seksåring, og interessen vokste med alderen. Nå konkurrerer hun og har som mål å bli så god som mulig.

– Jeg følte fort mestring, en lærer noe nytt hver gang. Dessuten fikk jeg mange venner som jeg fortsatt har, og som gjør at jeg gleder meg til å dra på trening. Det er folk fra overalt i byen, vi har det veldig artig sammen, sier hun.

Italiensk forbilde

Selv om de alle bruker skøyter og is er fortsatt kunstløp, ishockey og lengdeløp ganske adskilte verdener, mener Persen Gjervan.

– Det er et ønske om å samarbeide mer, og jeg tror det ville være positivt å dele erfaringer med hverandre, sier hun.

På isen har hun den italienske kunstløperen Carolina Kostner som forbilde («hun er så elegant og grasiøs når hun går», men hun ser også opp til norske idrettsutøvere som Marit Bjørgen og Petter Northug («jeg liker innstillingen deres, og hvor målrettet de er i treningsarbeidet»).

Kunststoff og bling

I garderobeskapet har hun tre skøytekjoler, to til konkurranser og en til trening. Men hvordan er det å konkurrere i disse kunststoffdraktene, fulle av steiner og bling?

– Jeg føler meg veldig fin i den. Jeg tror at det at jeg pynter meg når jeg skal gå løp, fører til at jeg gjør det litt bedre på isen, sier Persen Gjervan.

Jenny Persen Gjervan i aksjon på isen under en konkurranse i fjor. Foto: Privat