En knusende revisjonsrapport passerte onsdag Sør-Trøndelag fylkesting som et avsluttende kapittel i lidelseshistorien der utviklingen har tatt sine egne, uforutsigbare veier.
AtB kjørte 4,9 millioner kilometer uten passasjerer
I rapporten rettes det kritikk mot økonomistyringen i kollektivtrafikken på to hovedområder. Det har vært en generell mangel på risikostyring, og det har sviktet på budsjettering og ved budsjettrevisjoner.
Stadig vekst
Etter revisjonens syn har det vært altfor lite risikotenkning i styringen av kollektivtrafikken. Revisjonen peker på at det finnes så godt som ingen spor av vurderinger eller analyser av hva som kunne gå galt, og hva de impliserte aktørene skulle gjøre hvis forutsetningene i budsjettet ikke slo til. Da trafikkveksten stanset helt opp i oktober 2013, var man tilsynelatende helt uforberedt på det. Styringen så ut til å være farget av et mål om stadig vekst, heter det i rapporten.
- AtB en katastrofe fra AtÅ
Kontrollutvalgets leder, Guro Angell Gimse (H), slo fast at årsakene til det betydelige merforbruket i AtB var flere og sammensatt.
For dårlig kontroll
– Det har vært dårlig økonomistyring og kostnadskontroll, men flere må ta et ansvar for utviklingen. Passasjerutviklingen slo ikke til som beskrevet i prognosene. Dermed ble også budsjettene basert på urealistiske tall. Målet om passasjervekst var politisk forankret, men det må foreligge realistiske prognoser og budsjetter i henhold til lov og forskrifter.
Mye av kritikken rettet seg mot fylkesrådmann Odd Inge Mjøen. Han erkjente at det var mye å lære av saken om AtB.
– Jeg er i hovedsak enig i fakta som beskrives i revisjonsrapporten. Våre prognoser var basert på erfaringstall fra andre anbud, og vi la oss bevisst lavt. Men da inntektene sviktet høsten 2013, skjedde det plutselig, ikke gradvis. Vi gikk fra en vekst på ti prosent ned til null, og der er vi blitt siden. Samtidig måtte ruteproduksjonen økes i Trondheim. Flere ting gikk galt samtidig.
Mjøen sa at han som rådmann burde ha forutsett noe av det som skjedde, men at kontrollen var for dårlig og de økonomiske utfordringene som oppsto, var betydelige.
Bufferfond
– Men det ble tatt tak i dette umiddelbart, og det er i tiden etterpå gjennomført et betydelig forbedringsarbeid. Vi har nå fått på plass en leveranseavtale med AtB. Innenfor rammene i avtalen har AtB fått frihet til å møte utfordringene i det daglige. Vi har lært mye av denne saken, og vi er nå på rett vei. Men det er fortsatt et stykke vei før vi kan friskmelde oss.
På Mjøens initiativ er det nå avsatt et bufferfond på 35 millioner kroner som kan brukes om det oppstår ny krise. Flere andre tiltak er også gjennomført i forkant av forvaltningsrevisjonen. Det er årsaken til at kontrollutvalget nøyer seg med å gi fylkesrådmannen en rekke pålegg, men ingen anbefalinger om ytterligere tiltak.
Det synes Karin Bjørkhaug (KrF), leder av samferdselskomiteen, er greit.
– Bakgrunnen for dette er at det allerede er igangsatt en rekke tiltak, blant annet etablert et bufferfond, og det er bra. Det er helt vesentlig at risikostyringen er god, og vi må i størst mulig grad unngå å redusere kollektivtilbudet.
Torhild Aarbergsbotten (H), nestleder i samferdselskomiteen, mener det er oppsiktsvekkende at verken fylkesrådmannen eller AtB i en periode hadde kontroll med kollektivtrafikken. Hun er glad for innstillingen fra kontrollutvalget som bidrar til ansvarliggjøring av eieren og sikrer et godt system å handle etter.
I det endelige vedtaket heter det at fylkesrådmannen skal bruke risiko- og konsekvensanalyser når det økonomiske bidraget til AtB skal fastsettes. Fylkesrådmannen må også basere seg på realistiske prognoser av inntektsgrunnlaget, og han bes om å sørge for tilfredsstillende kommunikasjon og rapportering mellom fylkeskommunen og AtB.