Tirsdag undertegnet Avinor og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) en kontrakt om at alle flyplasser eid av Avinor skal bruke Nødnett.

Det skjedde under Nødnettdagene i Trondheim, med om lag 700 påmeldte og 60 innledere til stede. Det landsdekkende nødnettet har ifølge direktør Tor Helge Lyngstøl vært i drift i flere år, men ble landsdekkende rett før jul i fjor.

I dag er 50 organisasjoner med, deriblant frivillige som Røde Kors. Det finnes 50 000 radioer over hele landet som er med i systemet. Systemet viser seg å fungere svært godt, også i luften og til havs er dekningen god.

- Vi jobber med å få med ytterligere 20 000, bl.a. kommunale etater. De ulike etatene kan kommunisere med hverandre, uavhengig av mobildekning og satellittoverføring. Nettet er svært pålitelig. Radioene kan også kommunisere direkte med hverandre – det gjelder også grupper – uten å gå om en basestasjon, forteller Lyngstøl.

Nødnett på 44 lufthavner

Konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor sier de i dag har et godt samarbeid med nødetatene, men har likevel vært litt på utsiden. De har så langt fått låne nødnett-telefoner. – Nå har vi inngått en avtale som gjør det mulig å utstyre alle våre 44 lufthavner med nødnett. Vi kan da kommunisere direkte med nødetater som politi, brann og helse. Vi kan også kommunisere mellom flyplassene og innad i Avinor, opplyser Falk-Petersen.

- Er det en kostbar investering for Avinor?

- Vi tar kostnadene og utgiftene er på et nivå som gjør investeringen forsvarlig. Det dreier seg om en abonnementsavtale mellom Avinor og direktoratet. Prisen er grei.

Han sier at Avinor savnet å være med i nødnettet under brannen i Lærdal. Man har prøvd satellittbaserte telefoner, men nødnettet gir en helt annen forutsigbarhet og trygghet.

- Det er faktisk blitt en risiko ikke å være med. Nå får vi et strategisk verktøy, men først må rutinene på plass. I Avinor har vi beredskap døgnet rundt. Og nå kan vi endelig si at dekning ikke lenger er noe problem, sier Dag Falk-Petersen.

Tunnellandet Norge

Sammen med Østerrike har Norge fleste veitunneler i Europa, og det byr på en del sikkerhetsmessige utfordringer. Derfor vedtok Stortinget i desember 2006 at alle veitunneler over 500 meter eller 5000 kjøretøy i døgnet skal ha installert nødnett.

Opprinnelig skulle 155 veitunneler får nødnett når de ble bygget, men er nå økt til 332, av disse er 288 i drift. De 44 øvrige tunnelene skal enten bygges ut eller moderniseres.

- Nødnettet brukes dersom det blir aktuelt med redning inne i tunnelen. Nødetatene skal kunne holde kontakten. Det er også viktig å ikke miste forbindelsen når nødetatene kjører gjennom tunnelen, sier Magnus R. Berg, tunnelansvarlig i DNK.

Direktør Tor Helge Lyngstøl forteller at tunnelene på motorveien mellom Trondheim og Stjørdal deltok i 2001 – 2003 i et pilotprosjekt. 25 basestasjoner var i drift, og for direktoratet var prosjektet veldig lærerikt.

Dobbelt sendeutstyr

Berg opplyser at det brukes antenner eller strålekabel for nødnettet, og man har dobbelt sett med senderutstyr. Viktigheten av å ha dobbelt senderutstyr erfarte man under brannen i Gudvangatunnelen i august i fjor. Nødnettet var oppe og gikk hele tiden. Design og infrastruktur holdt.

- Det er Statens vegvesen som bekoster installasjonene, og de fortjener ros. Samme kabel brukes også til kringkasting, både FM og DAB, for å gi informasjon til bilister som står fast i tunnelen, sier Berg.

Men utstyret tåler ikke riktig alt. Det erfarte man under tunnelbrannen i Skatestraumen i juli fjor da 16 500 liter bensin brant. 600 meter strålekabel ble forkullet og 1000 meter kabel måtte byttes.

Tunnelforskriften sier at det skal bygges nødnett i eksisterende tunneler innen 2019 om tunnelen er over 1000 meter og har en årsdøgnstrafikk over 4000 kjøretøy. Ifølge Berg er alt bestilt eller installert.

Nye bruksområder

Direktør Lyngstøl forteller at flyplassene vil få rullet ut det nye nødnettet fra høsten 2016. Nødnettet får stadig nye bruksområder, flere steder er også hjemmetjenesten inne på nettet. Kapasiteten er enorm, likevel vil viktige samtaler prioriteres om pågangen skulle være ekstra stor.

Direktoratet for nødkommunikasjon ble etablert i april 2007. Det finnes 2100 faste basestasjoner. Skulle en basestasjon bli satt ut av drift ved f.eks. skred, kan mobile basestasjoner settes inn. Det finnes nå sju mobile basestasjoner, fordelt over hele landet, deriblant Trondheim. Disse kan også fraktes med helikopter.

Nødsamtaler: Helltunnelen er en av mange tunneler som er utstyrt med nødnett. Ved en ulykke kan nødetatene snakke seg imellom, uavhengig av mobilnettet og satellittbasert navigasjon. Det er med på å øke sikkerheten. Foto: Christine Schefte
Værnes: Trondheim lufthavn blir nå en av lufthavnene som skal inn på det landsdekkende nødnettet. Avinor har lenge sett frem til å kunne kommunisere direkte med nødetatene om noe skulle skje. Foto: Christine Schefte
Nødnett: Avinor tar fra høsten av i bruk nødnettet. De største flyplassene som Værnes, blir prioritert i første omgang. Her skriver konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen (t.v.) og direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for nødkommunikajson under avtalen. Foto: Direktoratet for nødkommunikasjon