Hvordan skal man kjempe mot et samfunn som i så stor grad tvinger små jenter og gutter inn i kjønnsroller lenge før de er født?

Alle som har tatt skrittet inn i en barneklesbutikk vil fort oppdage at unisex, det vil si farger og symboler som ikke indikerer hvilket kjønn plagget er ment å sitte på, nesten ikke eksisterer. Det samme ser du i lekebutikken. Det er til og med kjønn på bøker.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Se min kjole

Fargene som tvinger frem forutinntatthet

- Klær påvirker handling, sier Linn Bylund i kompetansesenteret KUN som jobber med likestilling og integrering.

Jenter får smale, lyse klær laget i skjøre og delikate stoffer. Gutta har mørkere farger, mer robuste materialer i en romsligere form. Rosa- og blånormen er sterk.

foto
Likestilt pedagogikk: - Etter å ha samlet inn erfaringer, var det på tide å begynne å snakke med barnehagene om praksis, sier Linn Bylund. KUN har jobbet med barnehager i Nordland og i fjor startet et samarbeid med Fylkesmannen i Nord Trøndelag hvor barnehager ble tilbudt gratis kurs i likestilt pedagogikk og mangfold i barnehagen.

- Men det er bare symptomene. Kjernen i ulikheten er at vi møter barna ulikt. Vi snakker forskjellig til dem og gir dem ulik oppmerksomhet, sier Bylund.

Voksne i barnehagen gir gutter mer tid, oppmerksomhet og hjelp. Det går igjen i alle barnehager som er undersøkt og det favner bredt, i mange situasjoner og på mange områder. En fersk studie fra Universitetet i Stavanger viser at barnehageansatte forventer at guttene skal være fysiske og aktive i leken, mens jentene i større grad skal være stille og rolige.

Dessuten har ordene vi bruker stor kraft: Superhelter og prinsesser. Jenter er «søte», gutter er «tøffe».

LES MER: – Unødvendig å sette kjønn på kakestrøssel

Det ytre påvirker det indre

I Kvam barnehage i Steinkjer leker ungene med drager på en iskald og trekkfull vinterdag. De grønne plastposene virvler i vinden.

Styrer, Inger Grete Haugen, hjelper femåringen Marie Øksnes med en lilla utedress. Den er overstrødd med polkadots og toppet med en rosa strikkelue. Treåringen Oscar Meldal får hjelp til skoene etter at blådressen og blålua er på plass.

- Det er ikke bare lett når til og med arv mellom søstre og brødre utfordres av disse forventningene, sier Inger Grete Haugen.

Styreren mumler oppgitt noe om klima og forbruk i samme slengen.

foto
Hjelp og ansvar: Marie Øksnes (5) er på vei ut og barnehagestyrer Inger Grete Haugen hjelper til med den siste, vanskelige votten.

- Det ytre ser vi veldig godt. Det vi ikke har vært så bevisst på, er hvordan vi møter barna som mennesker, sier Haugen.

Men i Kvam barnehage har de fått fakta. Gjennom kursing har de blitt bevisst kjønnsrollene de har bidratt til å reprodusere og de har fått med seg tips og triks de kan bruke i hverdagen for å motvirke forskjellsbehandling av barna.

LES KOMMENTAR: Dårlige damer på alle kanter

Voksne i barnehagen responderer ulikt på kjønn

- Jeg liker å holde på med basketball, forteller Astrid Mæhlumsveen (4).

Men hun tror ikke hun klarer å treffe kurven når hun skal på trimlek etter barnehagen.

- Ikke mamma heller. Men pappa klarer det. Han er mye større enn mamma, sier hun.

foto
Havregrøt: Aurora Mæhlumsveen (4), Astrid Mæhlumsveen (4), Maren Vesterdal (4), William Mæhlumsveen (5) og Elias Guin (4) spiser før utelek.

Les Tone Sofie Aglens kommentar: Tendensen til å fjase opp småjentene er noe vår generasjon har dyrket fram

Internasjonale og norske funn viser hvordan samfunnet og voksnes praksis bidrar til å legge føringer på barn, basert på hvilket kjønn barnet er.

- Vi fikk mange aha-opplevelser og så oss selv utenfra igjennom kurset. En felles start gir også en felles iver. Jeg opplever at vi har en glød i personalet for å ha et større mangfold og ikke styre barna inn i en kjønnsrolle-typisk tankegang, sier Inger Grete Haugen.

Barnehagestyreren forteller om hvor overrasket de ble når de så seg selv utenfra gjennom eksempler, refleksjon og diskusjon.

- Man hører guttenavnene oftere enn jentenavnene, gutter får mer tid til å utføre oppgaver eller snakke ferdig, og jenter oppfordres i større grad til å ta ansvar og klare ting selv. Faktisk er det slik at gutter oftere blir kledd på, mens jentene forventes å kle på seg selv. Det er et tap for begge kjønn. Guttene må få muligheten til å bli mer selvstendig før de begynner på skolen og jentene må få mulighet til å ta mer plass, sier Linn Bylund.

LES MER: Gutter: PC-dag og «fart og moro» - Jenter: Neglespa og såpeverksted

Trenger ett kjønn mer tid og oppmerksomhet?

Rundt et bord innerst i barnehagen diskuteres tannfelling. Heidi Sofie Buhaug (5) har mistet sju og Torje Mariussen (5) har en som er veldig løs. Edvin Øksnes (3) er mektig misunnelig i blikket. Det ramler fantastiske fortellinger ut av munnen hans fremfor melketenner. Han konkurrerer om oppmerksomheten mot Torjes vinglevorne hjørnetann.

- Nå må dere huske på å være litt rolige, formaner Heidi Sofie, mens hun kjemper for å fortelle om det hun har i munnen.

foto
Tannfelling: Advin Øksnes (3), Lars Gunnar Sandvik (5) Heidi Sofie Buhaug (5) og Torje Mariussen (5) beundrer hverandres løse tenner.

Kun har valgt å dra til barnehagen og samle alle ansatte på kveldstid slik at de kan ha alle på kurs uten å måtte leie inn vikarer eller kjøre veldig langt.

- Det er viktig for oss at alle får muligheten til å få samme informasjon og lære de samme tingene for å få en felles forståelse, sier Inger Grete Haugen.

I oppfølgingen får barnehagene veiledere og bokmateriell samt en rekke tips og praktiske råd om hva de kan gjøre i samlingsstunder og lek.

- Vi hører alltid på hva barnehagene ønsker at vi skal se på, hvilke situasjoner de vil vi skal fokusere på også bruker vi materiale vi får i undersøkelsene til å jobbe videre med barnehagene for å skape endring, sier Linn Bylund i Kun.

foto
Ut på ski: Mina Linmo (3) ligger på bakken med i regnbuefarget dress. Eline Reistad (3) går for å finne sine og Monika Linmo Vesterdal (i midten) hjelper når det trengs.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.