Nettstedet har fått oss til å legge ut ungdomsbilder av oss selv fra en tid da lykken var å tylle i seg søt hvitvin på vorspiel iført en oversized dressjakke med skulderputer. Artig skue. Men enda artigere hadde det vært dersom vi hadde fått et glimt av interiøret der bildene ble tatt. Hvite bokreoler uten bøker, voldsomme plate-cd-samlinger og digre stereoanlegg med høyttalere etter «jo større, dess bedre»-prinsippet. Rufsete Ikea-tepper og vinhylle som stuepynt hørte også med. Eller syreluta kommoder og sandblåste skap med tørkede rosebuketter som nødvendig og tidsriktig dekor. Det var ikke måte på hvor viktig det var å få av all malinga på gamle møbler. Og kom du over en ekte skuvseng var det nesten som å ha vunnet i lotto. Syreluta skuvseng var noe av det gjeveste en kunne ha. Helt til sent på 90-tallet, da minimalismen kom deisende inn og sendte skuvsenger og luta-kommoder på hytta.

Som regel er det en link mellom klesmote og interiørtrender. Det gikk ikke lang tid før permanentkrøllene ble møtt av hårfrisyren til jentene i tv-serien «Friends». De med glattetang. Som å gå fra kruspersille til gressløk i uttrykk og stil. Fra den ene ytterligheten til den andre. I dag handler det om å dyrke det personlige og naturlige med litt gammelt og litt nytt. Vi er over på «blurred lines». Trenden er ikke lenger homogen og tydelig, men mangefasettert og uklar. Vi skal finne vår egen stil, både når det gjelder klær og interiør.

Vi skal helst ikke gå i «wannabe»-fella og kjøpe oss til dyr designersmak. Vi bør styre unna katalog-uttrykket, det handler om å skape et hjem, ingen bolig-annonse. En rendyrket vintageretning blir fort av det museale slaget og neppe spesielt personlig det heller.

Så var det kanskje enklere før da du var trygt innafor med permanent og skuvseng. Det har i alle fall gjort det lett å tilfredsstille Facebooks oppfordring, og selvsagt kommersielle hensikter, om å dele ungdomsbilder. De fleste er til å smile av.

Vi vil gjerne vise frem bilder av 70- og 80-talls interiør, send dine bilder til

annemona.grann@adresseavisen.no