- Jeg vil få studentene til å erkjenne og oppleve at de har behov for denne kunnskapen, og at jeg er den rette til å gi dem det, sier mannen som er kåret til en av Norges ti fantastiske formidlere av Morgenbladet. Han er førsteamanuensis ved NTNUs institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk. Denne dagen underviser han folk som tar videreutdanning i prosjektledelse.
Skriv navnet på arabisk
Første oppgave er å skrive navnet «Bassam Hussein» på arabisk. Oppgave to er et prosjektarbeid i gruppe. Studentene skal bygge Babels tårn ved hjelp av papir og limbånd. Det skal etter kravspesifikasjonene være så høyt som mulig, så lett som mulig og være bygd på kortest mulig tid. Uten et ord teori først sender Bassam Hussein studentene sin ut i praktisk prosjektledelse.
Og vi kan avsløre at første oppgave var en fleip. Palestineren Bassam Hussein regner ikke med at norske studenter er i stand til å skrive arabisk. Derimot forteller han at navnet Bassam betyr «Den som smiler aller mest». Mye tyder på at det stemmer. Når det gjelder tårnoppgaven, blir det stryk for nesten alle. Årsaken er at gruppene gjorde det de trodde de skulle, uten å undersøke nøyere med oppdragsgiver hva han egentlig ville ha og hvor mye det skal koste.
Fantastisk formidler
Bassam Hussein er nylig kåret til en av Norges ti beste forelesere. Morgenbladet spurte tidligere i år landets studenter: «Har du en fantastisk foreleser, underviser eller formidler? Og hvorfor er han eller hun i så fall fantastisk?» Det førte til en liste på 383 forelesere. Til slutt endte avisen med ti fantastiske formidlere. En av dem er Bassam Hussein.
I takketalen etter kåringen fortalte han at en av studentene hans i 2003 sa at han hadde tørre forelesninger.
- Det var smertefullt, fortalte Hussein forsamlingen. Men det førte til at han begynte å tenke på hvordan han underviste.
Studiebarometeret 2015 viste at NTNU-studentene mener at de får for lite og for dårlig tilbakemelding. Forelesninger fikk mye av skylda.
Kjeder seg med videoforelesning
Bassam Hussein har stor tro på forelesningen og det menneskelige møtet mellom student og underviser. Han tror ingen digitale undervisningsformer kan erstatte det.
- Vi blir kjent med hverandre i en forelesning. Det skaper menneskelige relasjoner og tillit som vi ikke kan oppnå med en videoforelesning, sier han og spør:
- Hvor lenge kan du sitte foran en videoforelesning før du begynner å kjede deg?
Vi prøver oss med 45 minutter.
- Det er åtte minutter. Etter åtte minutter begynner studenten å gjøre noe annet, gå over til Facebook eller e-post. Men under forelesningen satt alle i to sammenhengende timer uten å ta opp telefonen.
- Morsom og engasjerende
I denne aller første forelesningen i prosjektledelse bruker han Babels tårn til å vise studentene hva de burde ha tenkt på. Etter det bruker han spørrespillet Kahoot for å få vite hva studentene syns om gruppearbeidet de nettopp har gjennomført og hvordan de tenkte underveis i oppgaven.
- Han er veldig morsom, lager uformelle konkurranser mellom gruppene og får oss til å se at vi løser oppgaver bedre når vi samarbeider, sier en av studentene, Anita Gilde som også er fylkespolitiker for Frp.
- Med morsomme og engasjerende oppgaver gir han oss aha-opplevelser og innsikt i hvilke kritisk kunnskap vi trenger for å jobbe i prosjekt.
Klæbuordfører Kirsti Tømmervold (Ap) tar også videreutdanning i prosjektledelse hos Bassam Hussein. Hun gleder seg til neste forelesning.
- Det at han tar utgangspunkt i reelle prosjekter gjør at jeg synes det er lettere å tilegne meg kunnskapen, sier hun.
Må erkjenne at de trenger kurset
- Hovedhensikten med Babels tårn er å få studentene til å erkjenne at de trenger dette kurset. Jeg kunne ha startet med å snakke om læringsmål og hva de skal lære seg. Viss de får bli med på en øvelse der de selv opplever at de har gjort masse feil, trigger det nysgjerrigheten.
Dette er en liten gruppe på snaut 30 deltakere som tar videreutdanning. Men Bassam Hussein underviser også vanlige NTNU-studenter i store grupper på 2–300 deltakere. Han mener det går fint å engasjere så mange studenter og er helt uenig med NTNU-professor Arne Krokan som vil forby forelesninger. Krokan mener forelesninger er en arkaisk undervisningsform.
- Det er ikke seriøst, sier Bassam Hussein og forteller at han trenger studentene i samme rom for å bli engasjert.
- Jeg blir ikke engasjert av å snakke til et kamera. Hussein har gjort ulike tester med videoforelesninger og sier at han ikke har fått det til å fungere. Han glemmer enten studentene som ser på video eller han glemmer studentene i klasserommet.
- Videostudentene sa etterpå at det ikke var inspirerende. De kjedet seg og begynte å trykke på knapper etter ti minutter. Og studentene i klasserommet sa at de merket jeg ble ukomfortabel.
NTNU-studentene misfornøyd med veiledningen