På den bakgrunn finner hun utspillet fra kommunalråd Ingrid Skjøtskift (H) og varaordfører Hilde Opoku (MDG) litt merkelig.
Opoku og Skjøtskift mener det etter sju år med dagens formannskapsmodell er på tide med mer åpenhet, medvirkning og raushet. De hevder altfor mange saker avgjøres bak lukkede dører. Enda færre saker diskuteres i formannskap og bystyre, etter at kommunevalget for to år siden ga en storkoalisjon.
- Trondheimspolitikken trenger mer åpenhet
Lengst i kritikken går kommunalråd Skjøtskift, som beskylder Arbeiderpartiet for å være maktarrogant. Det har ført til et ettpartistyre i trondheimspolitikken, hevder hun.
Arbeidet er i gang
- Jeg måtte undersøke nærmere for å se om Opoku og Skjøtskift hadde vært fraværende da formannskapet 10. januar vedtok å nedsette en referansegruppe, som skal utrede den politiske organiseringen når Trondheim og Klæbu går sammen til én kommune fra 2020. Men begge hadde vært til stede. Etter forslag fra Skjøtskift ble kommunalråd Berit Tiller (H) fjerde medlem i gruppen, i tillegg til Geir Waage (AP), Marte Løvik (Sp) og Ottar Michelsen (SV). Klæbu har to representanter, sier Sissel Trønsdal.
Snøhvit og de seks dvergene
Hun uttaler seg på vegne av Arbeiderpartiets gruppe i bystyret. Ordfører Rita Ottervik (Ap) har fortsatt ferie. Referansegruppen ble nedsatt etter forslag fra Ottervik. Ifølge Trønsdal er det tradisjon for en jevnlig gjennomgang av den politiske organiseringen. Dagens styringsmodell ble vedtatt i 2010, og det er den Skjøtskift og Opoku nå ønsker en gjennomgang av, i god tid før kommunevalget om to år.
Opp i bystyret
- Referansegruppen har allerede foreslått at det nye bystyret etter sammenslåingen skal ha like mange medlemmer som i dag. Gruppen skal se på arbeidsmåter – hva som fungerer eller ikke og hva som kan forbedres. Også komiteene er involvert. Første del av gruppens arbeid skal legges frem for bystyret til høsten, sier Trønsdal.
- Er du enig i at mye avgjøres i lukkede rom?
- Det synes jeg er en merkelig påstand. I Arbeiderpartiet tar vi imot alle som ønsker kontakt med oss. Vi er folkets ombudsmenn. Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken.
Trønder-topper uenige om maktfordeling i Trøndelag
Må forklare seg
Trønsdal sier hun venter på en nærmere redegjørelse, først og fremst fra varaordfører Opoku. Ifølge Trønsdal har Opoku et selvstendig ansvar for å ta opp slike ting med samarbeidspartiene.
- Da er det mer naturlig at kritikken kommer fra Høyre, det er vi vant til. At varaordføreren lar seg rive med fremstår derimot merkelig. Jeg regner med at Opoku utdyper kritikken overfor oss, sier kommunalråd Sissel Trønsdal. Til tross for en del uro mellom partiene, tror hun ikke storkoalisjonen vil sprekke.
Kommunalråd og gruppeleder for SV, Ottar Michelsen, mener Opoku og Skjøtskift er inne på mange viktige poeng i utspillet.
Politiske verksteder
- Jeg er helt enig i at vi må gå gjennom om modellen vi har i dag fungerer godt nok. Et viktig poeng da systemet ble endret, var at spesielt komiteene i større grad skulle bli politiske verksteder. Mitt inntrykk er at vi bare delvis har lyktes med dette. Her ligger ansvaret på de enkelte partigruppene, slik at de som sitter i komiteene har den tilliten som trengs for at dette skal fungere, sier Michelsen.
Han er også enig i det er behov for en ny gjennomgang av forholdet mellom rådmann og ordfører. I dag kan ordfører stanse saker som er ferdigstilt fra rådmannen, dette tror han bør endres. Et viktig poeng med formannskapsmodellen er nettopp at alle skal få samme informasjon.
Bystyret sa nei til parlamentarisme
- Dagens praksis bryter med dette. Det kanskje aller viktigste er likevel at vi må se hvordan vi kan få til et mer åpent og inkluderende demokrati. Det må bli langt lettere å få innsyn i hvor langt saker har kommet og komme med innspill tidlig i prosessen, understreker Michelsen.
Lykke er overrasket
Kommunalråd og gruppeleder for KrF, Geirmund Lykke, er overrasket over at nettopp Ingrid Skjøtskift kommer med et slikt utspill, all den stund hun ønsker en parlamentarisk styreform i Trondheim.
-Selv er jeg motstander av parlamentarisme i lokalpolitikken. Da vil enda mer av den politiske debatten skje i lukket rom. Debatten vil ikke foregå i de ukentlige formannskapsmøtene, men i de lukkede byrådsmøtene.
Lykke mener de mindre partiene, som ikke sitter i byrådet, vil få vansker med å bli hørt og følgelig bli enda mindre synlig. MDG har tidligere truet med å forlate storkoalisjonen. Lykke beklager om partiet skulle bryte ut, men tror ikke storkoalisjonen kommer til å sprekke.
Kritikk for Miljøpakken
Kommunalråd og gruppeleder for Venstre, Jon Gunnes, sier han ikke vet helt om han kjenner seg igjen i kritikken fra Skjøtskift og Opoku.
- Men jeg tror komiteene burde fungert mer som politiske verksteder enn de gjør i dag. Det var i sin tid meningen, så der trengs mer åpenhet. Likevel er jeg ikke fremmed for mer åpenhet i den politiske debatten generelt. Det ble fremsatt berettiget kritikk mot den politiske behandlingen av Miljøpakken, sier Gunnes.
Kritikken førte til mer åpenhet. Gunnes legger skylden på at det ble vel mye fagkompetanse med inn i den politiske behandlingen av Miljøpakken, der tre politiske nivåer var involvert.
Historiske Rita og Hilde
-Jeg vet ikke hvilke konkrete saker Opoku og Skjøtskift tenker på, men jeg jobber gjerne for mer åpenhet. Åpne politiske diskusjoner er viktig for demokratiet. Jeg tror det blir nødvendig med et møte med kritikerne rett etter ferien, sier kommunalråd Gunnes.
Var mer åpenhet før
Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom.
Byregjering - et demokratisk fremskritt
- Det er vanskelig for folk flest i byen å nå frem til politikerne. Nå kan det muligens skje noe før neste kommunevalg. Det var utenkelig å ha så lite åpenhet da Marvin Wiseth (H) var ordfører 1990–1998 og under Anne Kathrine Slungårds ordførerperiode fra 1998–2003. Vi er mange som fremdeles husker denne tiden, sier Nilsen.