Senter for fremragende forskning (SFF) er statens ordning for å gi de beste forskningsmiljøene ekstra gode vilkår.

Problemet for Kavliinstituttet og de andre SFF'ene er at finansieringen bråstopper etter 10 år. Nå ser Kunnskapsdepartementet på en SFF pluss-ordning som skal sikre mer langsiktighet.

- Bråstopp er for brå

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte mandag Kavliinstituttet ved NTNU for å få innspill til en ny fireårig handlingsplan under langtidsplanen for forskning. Edvard Mosers klare råd var å gi de beste forskerne mer langsiktig finansiering.

Mosermiljøet fikk SFF-status i 2004. Reglene sier at SFF-perioden er maksimalt 10 år, og at finansieringen stopper da. Da det nærmet seg slutten, klarte hjerneforskerne imidlertid å lage en ny innretning på forskningen slik at det ble betraktet som et nytt senter. Dermed fikk man en ny runde med SFF-ordning.

Var nervøse

- Vi var nervøse for om vi ville få det til, innrømmer Edvard Moser.

- Ti år er faktisk veldig kort tid i grunnforskning. Tre, fire år før senterstatusen opphører, blir det veldig vanskelig å rekruttere folk fordi fremtiden er usikker. Samtidig risikerer du å miste folk som lar seg friste av konkurrerende miljøer med trygg finansiering. På denne måten faller kvaliteten. Vi er heldige som også er Kavliinstitutt og får penger derfra. Det er verre for mange av de andre SFF-ene.

Edvard Moser mener myndighetene må fjerne 10-årsregelen og heller gjøre nåløyet trangere og innføre flere strenge evalueringer. Han er glad for at kunnskapsministeren vurderer nye løsninger.

For de utvalgte få

- SFF er en veldig smart ordning. Svakheten er at den ikke er langsiktig nok, sier Torbjørn Røe Isaksen og er langt på vei enig med Moser.

- Jeg kan tenke meg en ordning på toppen som gir mer langsiktighet til de fremragende blant de fremragende. Jeg er imidlertid skeptisk til å gjøre det for alle. Hvis enhver SFF skal få finansiering for evigheten, er jeg redd terskelen blir for høy. Departementet er i gang med å se på ulike innretninger for en ny ordning. Legitimiteten er uansett at utvelgelsen skjer på rent faglig grunnlag. Men kan ikke lobbe seg til å bli en SFF, det hjelper ikke hvor mange som reiser til Stortinget.

- Fikk kjeft

Langtidsplanen for forskning kom i 2015. Ifølge kunnskapsministeren vil de konkrete målene fra planen bli oppnådd i løpet av året. Den nye handlingsplanen som kommer i 2018 vil ha en ny fireårig opptrapping med konkrete mål og tall på hvor mye det skal satses, for eksempel på fremragende miljøer og rekruttering.

Isaksen er opptatt av at det må satses mer på de største talentene og de beste forskningsmiljøene.

- I 2015-budsjettet ga vi penger til de fremste universitetene for å satse på de beste forskerne. Det fikk vi mye kjeft for. Jeg mener det var en riktig prioritering, sier ministeren. Han synes generelt institusjonene mangler vilje til å ta tøffe prioriteringer.

Mer satsing på utdanning

Isaksen ønsker å gjøre to ting annerledes i den nye handlingsplanen.

- Vi har ikke vært flinke nok på utdanning, og vi har vært for snever på fagområder. Jeg vil ha med samfunnsfagene og humaniora som viktige bidragsytere på satsingsområder som hav og klima.

Kunnskapsministeren mener at universitetene er godt finansiert. Han trekker frem NTNU som kanskje det beste til å prioritere langsiktige satsinger.

- Det betyr ikke at andre miljøer skal gå for lut og kaldt vann, men man må prioritere, sier Torbjørn Røe Isaksen.