Bare to av ti med lungekreft får diagnosen så tidlig at de kan bli friske.
Enda færre blir friske av lungehinnekreft – kreft som kommer av asbesteksponering
– I de få tilfellene hvor sykdommene avdekkes tidlig, er det kun tilfeldigheter som rår, sier Oluf Dimitri Røe, NTNU-forsker og onkolog ved Sykehuset Levanger.
Ved hjelp 78 000 blodprøver fra nordtrøndere, har Røe og forskerkolleger nå planer om å gjøre medisinsk gjennombrudd.
Tre år før synlig svulst
Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv i verden. Hvis Røes hypotese stemmer, vil ikke dette lenger være tilfellet.
– Vi tror markører i blodet kan fastslå at en kreftsvulst er under utvikling før svulsten er synlig. Dermed regner vi med at langt flere, kanskje åtte av ti med lungekreft kan reddes, sier Røe.
Les også: Brøt loven 41 ganger på én uke
Blodprøvene fra HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) har lagt grunnlaget for det internasjonale prosjektet «Cancer-biomarker-HUNT» som han leder. Blodbanken omfatter 78 000 blodprøver fra tilsynelatende friske nordtrøndere fra 2006 til 2008, og ligger lagret i svære dunker på Levanger.
Cirka 500 av dem som ga blod i HUNT 3 har i ettertid fått kreft i lungene. Røes forskning sammenligner blodprøvene til de som har fått diagnosen med prøvene til de som fortsatt er friske.
– Selv om vi ikke sitter med det endelige resultater før i 2016, er det indisier på at blodet til de som er blitt syke skiller seg ut tidlig. Vi tror sykdommen kan avdekkes allerede tre år før svulsten har begynt å gi symptomer.
Internasjonal forskning
I dag kan hyppige CT-undersøkelser av personer som regnes for å være i risikogruppen avdekke lungekreft tidlig.
– Det kan øke overlevelsen med 20 prosent, men er ikke en god løsning. Det er kostbart, krever mange røntgenleger og utsetter pasienter for strålerisiko, sier Røe.
For lungehinnekreft finnes det ingen metode.
Les også: Slik vil de forlenge livet til kreftsyke
Røe har i flere år forsket på molekylære markører, blant annet for lungehinnekreft. Ideen til «Cancer-biomarker-HUNT» kom for tre år siden. I år bevilget samarbeidsorganene Helse Midt-Norge og NTNU 5,7 millioner kroner. Med seg på laget har Røe cirka ti forskere. Noen fra NTNU, andre fra Universitetet på Kreta, Universitetet i Uppsala og Universitetet i Aalborg.
– Det er givende å drive internasjonal forskning, spesielt når det er nordtrøndersk blod som har gjort det hele mulig.
Fornøyd HUNT-leder
Han understreker hvor viktig det er at folk deltar i HUNT.
– De bidrar til at vi kan få ny kunnskap som vil føre til bedre helse på verdensbasis.
Les også: Disse har dobelt risiko for lungekreft
Leder for HUNT Biobank, Kristian Hveem, er glad for at blodprøvene fra HUNT brukes til lungekreftforskning.
– Dette er helt i trå med det vi ønsker med HUNT, sier Hveem.
Forskerne skal lete frem tre ulike typer molekyler i blodet, deriblant microRNA, som regulerer mye av DNA-funksjonen i kroppen. Så langt har forskerne gjort en pilotanalyse med få deltakere. Likevel har de fått oppmerksomhet i internasjonale forskningsmiljøer. Røe skal til Cape Town i slutten av oktober for å presentere prosjektet under verdenskongressen for lungehinnekreft. Noen uker etter går turen til England og University of Cambridge. Positivt for NTNU, forklarer Røe:
– Dersom vår hypotese stemmer, vil NTNU sannsynligvis få flere forskningsmidler, slik at vi kan forske videre på andre kreftformer, sier Røe.