Selv om tallene Adresseavisen har hentet inn viser at nesten ni av ti personer tiltalt etter paragraf 192 i straffeloven blir funnet skyldig, er det mange voldtekter som aldri blir anmeldt.

- Nesten ti prosent av kvinner blir voldtatt, og av dem er det nesten 90 prosent som ikke anmelder, sier Astri Holm i Kvinnefronten. Hun siterer tall som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) la frem i en rapport i 2014.

- Hvorfor tror du at mange ikke anmelder?

- Mange har visst at det kan være vanskelig å få medhold. Du blir mistrodd, og føler skyld og skam. Jeg tror det kan være derfor, sier Holm. Hun mener det også kan være svært belastende å anmelde en voldtekt som har skjedd i nære relasjoner.

- Grunnleggende debatt

Frikjennelsen i Hemsedalsaken har ført til sterke reaksjoner over hele landet. Om lag fem hundre kvinner og menn samlet seg på Torvet i Trondheim i forrige uke for å vise sin støtte til Andrea Voldum fra Hemsedal.

Holm har fulgt debatten etter at Hemsedalsaken ble kjent i media, og blir rasende når hun ser kommentarer som antyder at kvinner selv har skyld i voldtekter.

- Jeg tenker at vi trenger en ny, grunnleggende debatt om jenters og kvinners rettigheter. Diskusjonen vi har nå, den tror jeg vil skape noen endringer. Hvilke er jeg litt usikker på. Men vi må jobbe med dette fremover, både på holdningssiden og i rettsapparatet.

- Noen har påpekt at det blir mye jentefokus i debatten. Hva tenker du om det?

- Overgrep, vold, voldtekt eller krenkelse er det samme om det er jenter eller gutter. Det handler om å snakke om hva det vil si å være et ordentlig menneske. Du vil ikke krenke andre for å oppnå gode følelser, og det vet de aller fleste, sier Holm, og legger til at det ville vært positivt om også menn i større grad kom på banen i debatten.

For lite opplæring

Astrid Talgø jobber frivillig i Jentevakta, en tjeneste som tilbyr unge jenter taushetsbelagte samtaler. Hun mener ungdom har for lite kunnskap om voldtekt.

- Mange vet ikke hva et overgrep eller en voldtekt er. De har ingen forklaring på hvorfor de føler det de føler. Jentevakta forsøker å lære ungdom til å forstå egen kropp og grenser. Vi er også forkjempere for å få det inn i skolen, sier Talgø.

Hun opplever at unge i stor grad lærer om voldtekt via media. På spørsmålet om hva en voldtekt er, beskriver ungdommene oftest overfallsvoldtekter, forklarer Talgø.

- Generelt der det er dårlig informasjon i skolen om psykisk helse og overgrep. De lærer ikke kritisk tenkning som i andre fag, for eksempel naturfag.

Talgø erfarer at det er store mørketall når det gjelder voldtekter, og tror uvitenhet blant ungdom er én av årsakene.

- Mange innser kanskje ikke at de er blitt voldtatt med en gang, fordi de ikke visste helt hva som skjedde i øyeblikket.

Astrid Talgø fra Jentevakta på demonstrasjonen i Trondheim forrige uke. Foto: Morten Antonsen

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.