18. oktober skal et felles fylkesting ta stilling til hvor mange og hvem som skal ha sitt levebrød som politiker i et nytt Trøndelag. Dette er en ganske komplisert kabal. Adresseavisen har innhentet informasjon fra fylkeskommunen i nord og sør for å sammenligne hvordan det har vært, med situasjonen fram til neste valg. Informasjonen er basert på det som er fylkesrådmannens forslag til fordeling, politikerne kan gjøre om på dette i møtet i midten av måneden. Her er fasiten:

23 på heltid

Med 15 stykker i 60 prosent stilling i fylkesutvalget, fem ledere og nestledere i hovedutvalgene (i tillegg til kontrollutvalget), ti gruppeledere for partigruppene – i tillegg til et partigruppetillegg – så er det planlagt for 22,5 heltidsstillinger nye i Trøndelag. Tall Adresseavisen har fått fra nord- og sør viser at det har vært 13 heltidsstillinger i sør og 11 heltidsstillinger i nord. Det vil si at før sammenslåingen var det 24 heltidspolitikere i de to fylkene. Det innebærer en effektivisering på nesten 1,5 stillinger, om rådmannens forslag følges. Nå har imidlertid politikerne allerede bestemt å avvike fra rådmannens forslag ved at de har bestemt at det skal være to nestledere i hovedutvalget, ikke bare én. Som nestleder får du 20 prosent stilling, og det gir 23,5 heltidsstillinger i nye Trøndelag – og effektiviseringen er borte.

Store Trondheim

Adresseavisen har også sammenlignet situasjonen i et samlet Trøndelag med Trondheim kommune. Trondheim kommune er mye større i budsjettkroner enn hver av de to fylkene, men også mye større enn et samlet Trøndelag. Trøndelag vil ha et driftsbudsjett på ca. 5,8 milliarder kroner og et investeringsbudsjett på om lag 1,5 milliarder kroner neste år. Til sammenligning har Trondheim et driftsbudsjett for 2018 på 13,8 milliarder kroner og et investeringsbudsjett på ca. 2,6 milliarder for 2018. Trondheim har dermed et driftsbudsjett som er over dobbelt så stort som Trøndelag. Likevel er det altså planlagt for minst 23 heltidsstillinger i nye Trøndelag. En opptelling av stillingsprosentene i Trondheim viser at det der er 19 heltidsstillinger i trønderhovedstaden. Forskjellene i lønn er ikke veldig store.Tore O. Sandvik får 1 050 000 kroner i lønn, mens Rita Ottervik får 1 070 000 (henholdsvis 116 og 118 prosent av stortingsrepresentantlønn).

Bjørnbet størst

I det nye fylket vil det bli fem hovedutvalg. Ifølge fylkesrådmann Odd Inge Mjøen er det Aps Hanne Moe Bjørnbet som vil bestyre det absolutt største «departementet» fordi hun har alene har halve budsjettet. I fylket er videregående skole største budsjettpost, og hun vil ha ansvar for nesten tre milliarder kroner. Kollektiv, som Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) leder, vil få ansvar for anslagsvis 1,2 milliarder, mens utvalg for vei, ledet av Gunn Iversen Stokke (Sp) tar 800 millioner. Næring (ledet av Terje Sørvik (Ap)), og kultur (ledet av May Britt Lagesen (Ap)), deler på resten (ca. 750 millioner kroner).

Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen sier at det er naturlig at antall heltidspolitikere opprettholdes i en overgangsperiode fordi de som er valgt har basert seg på å være heltidspolitiker denne perioden.

- Har man gjort vedtak om reduksjoner av antall heltidspolitikere neste periode?

- Nei, men det er uttrykt et ønske fra politikerne om å bruke mindre ressurser også på det politiske nivået etter hvert. I denne overgangsperioden har det vært veldig viktig med en bred politisk involvering. At alle partier, unntatt Pensjonistpartiet og Rødt, har vært representert i arbeidsutvalget, har vært en styrke.

Høsten 2018 vil Mjøen legge fram nytt forslag til organisering av det politiske nivået, alt etter hvilken styringsform politikerne til slutt velger.

- Vil politikerne i alle utvalgene ha nok å gjøre?

- Spør du meg om det, ler fylkesrådmannen og fortsetter raskt:

- Det er en erkjennelse at et samlet Trøndelag er et svært stort fylke. Det er avgjørende for å lykkes at politikerne gjør seg kjent over det hele. Det koster tid og penger. De må reise rundt i kommuner, regionråd, frivillighetssentraler – og de må ikke minst møte trøndere. Det vil ta ganske mye tid, men dette er noe som må gjøres.

- Så du er ikke redd for lediggang?

- Nei, i overgangsperioden er det svært viktig å bruke de ressursene. Så kan du stille meg samme spørsmålet om to år. Da vil det være et mindre behov, og ikke nødvendig med så mange heltidspolitikere, sier Mjøen.

- Bakevje

Professor og valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU sier at sammenligningen med Trondheim viser at kommunene er tilført veldig mange oppgaver og økonomiske muskler, samtidig som de viser den relative avmakten og bakevja fylkeskommunen og regionene er havnet i.

- Dette går igjen i hele regionreformen. Høyre og Frp har ønsket å legge ned fylkeskommunen, men det har de ikke flertall for. Ap vil beholde fylkeskommunen, men synes litt større regioner er en god idé, og at de må tilføres flere oppgaver. Men så viser det seg at de ikke får særlig flere oppgaver, kun knapper og glansbilder. Da blir de nye regionene like tomme som fylkeskommunene før reformen, sier Todal Jenssen og legger til:

- Jeg antar at ideen bak dette reformkompromisset er å spare penger, at budsjettene skal være så små som mulig og at det skal være færrest mulig heltidspolitikere. Men der står saken, vi har ikke sett noen besparelse så langt. Så er spørsmålet om det kan bli det i fremtiden.

- Er 22–23 heltidspolitikere fornuftig med et budsjett i denne størrelsen?

- Det høres mye ut, men regionen er også stor. Tanken er vel å ta hensyn til både partipolitisk fordeling og geografisk fordeling. Det er klassisk i denne typen reformarbeid at ambisjonen er å spare penger, men så går kostnadene i stedet opp, i hvert fall på kort og mellomlang sikt.

- Hvor stort bør antallet heltidspolitikere være etter innkjøringsperioden?

- Det fins ingen fasit på dette, og det varierer også mye i våre naboland. Tendensen er at antallet heltidspolitikere er høyere i land eller regioner med lave folketall.

- Mye fornuftig arbeid

Aps Hanne Moe Bjørnbet skal lede utdanningsutvalget, som har det desidert største budsjettet.

- Jeg er ikke redd for at vi skal få for lite å gjøre, nei! For det første skal folk som har en rolle i dag, få fortsette i denne de neste to årene. For det andre er avstandene i Trøndelag veldig store, og da går tiden. Selv skal jeg besøke skoler i Røros i sør til Ytre Namdal i nord. Vi merker allerede en veldig stor etterspørsel etter trønderske politikere fra organisasjoner, bedrifter og skoler som vil ha kontakt.

- Hva skjer etter to år?

- Tanken har vært at størrelsen på fylkesutvalget skal være den samme. Så får vi gjøre en vurdering etter denne toårsperioden. Da kan vi jo ta en diskusjon om det skal være to nestledere i hvert utvalg, eller om det holder med én, sier Bjørnbet.

Opposisjonsleder i det nye fylkestinget, Pål Sæther Eiden (H), viser til at Trøndelag har et mye større areal enn for eksempel Trondheim.

- Nå er det lagt til rette for at vi kan reise rundt i regionen, noe det vil være behov for. Selv må jeg dra fra Rørvik, og avstandene er store. Det er også lagt til rette for at de som har startet som heltidspolitikere i denne perioden får fullført som det, og det synes jeg er fornuftig, sier Eiden.

- Er det naturlig at antallet heltidspolitikere blir lavere om to år?

- Vi skal se på totalen etter neste valg. Nå er det to nestledere i hvert utvalg, og det vil være én av tingene det vil være naturlig å se på i neste periode. Jeg håper også vi får en bedre dialog om hvordan det politiske systemet skal innrettes. Nå er det Ap som har sagt hvordan det skal være, og de tre opposisjonspartiene har bare fått beskjed. Det er en uklok måte å håndtere dette på synes jeg.

- Du er ikke redd for at dere får for lite å holde på med?

- Hehe, nei, jeg håper vi vil fylle dagene med mye fornuftig politisk arbeid. Vi vil bruke mye energi på å holde kontakten med næringsliv og skole, slik at vi får impulser til å gjøre gode valg. Det er i hvert fall Høyres plan, sier Eiden.

- Sjelden effektivisering på kort sikt, konstaterer professor ved NTNU, Anders Todal Jenssen. Foto: STEINAR FUGELSØY, Adresseavisen