En ringerunde Adresseavisen har gjort til alle benkelederne på Stortinget, viser: De aller fleste andre benker har faste, hyppige møter. Benken for Sør-Trøndelag samles mer sjelden og har ingen faste møter.
Bjørnstad, som selv representerer Sør-Trøndelag, går hardt ut:
- Vi lovet før valget at vi skulle bli bedre på å møtes, men det har ikke skjedd. Jeg opplever at det er ingen plan og dårlig samordning, sier Frp-politikeren.
Han tar noe selvkritikk fordi «gode benkemøter er et felles ansvar», men er likevel bekymret:
- Vi i Sør-Trøndelag møtes sjelden, og den felles trøndelagsbenken møtes så å si aldri. Det gjør at regionen stiller dårligere i en del saker, mener Bjørnstad.
Les sak fra 2004: Giske vil samle trøndelagsbenken
- Åpenbart at Trøndelag har tapt
Ifølge Vegforum Trøndelag er samferdsel er et eksempel på en slik sak:
- Vi skulle helt opplagt hatt en større andel av veipengene enn det vi har fått opp gjennom årene. Politikerne og andre aktører på Vestlandet har jobbet veldig godt og sikret seg en større andel av potten, sier leder for Vegforum i Trøndelag, Merethe Storødegård.
Hun mener det er «åpenbart» at Trøndelag har tapt på dårlig samarbeid på tvers av partiene, sammenlignet med Vestlandet. Samtidig sier hun det ikke er like åpenbart hvem sin «feil» dette er:
- Politikerne må selv svare på det og hvordan man har samarbeidet på benken, sier Storødegård.
Slår tilbake
I 2004 sa Trond Giske (Ap) at han ville ta initiativ til å samle trøndelagspolitikerne til faste benkemøter. Også før valget i 2013 kom politikerne med lovnader om en mer aktiv benk. Nå sier benkeleder Giske at representantene ikke ønsker faste møter:
- Det er lite hensiktsmessig å ha møter bare for å ha møter, vi treffes jo hver uke på Stortinget, sier Giske.
Han er uenig i kritikken fra Bjørnstad.
- Jeg opplever det som hans frustrasjon over at Trøndelag ikke blir hørt i regjeringen. Høyre og Frp sine trønderrepresentanter virker å være lite i kontakt med regjeringsapparatet. Det ser vi for eksempel i Investinor-saken, sier Giske.
- Må bli bedre
Da Karianne Tung (Ap) kom inn på Stortinget for Sør-Trøndelag, ble hun overrasket over at ikke benken møtes oftere:
- Benken fungerer helt greit, men hos oss er en del saker så betente – som E6 sør og elektrifisering av Trønderbanen – at det ikke er noen vits i å ha tverrpolitisk dialog. Vi har kanskje noe å lære av andre benker. Nå som Trøndelag skal samles, må vi bli bedre, sier Tung.
Ingvild Kjerkol (Ap) leder benken for Nord-Trøndelag – og koordinerer trøndelagsbenken med Giske. Nordtrønderne har et uformelt frokostmøte én gang i uka, og faste møter med fylkesråd, fylkesmann og KS om statsbudsjettet to ganger i året.
- Møtene er både litt tilfeldige og mer institusjonaliserte. Mange avklaringer skjer på e-post. Jeg er ikke enig i at den felles trøndelagsbenken fungerer for dårlig, men den må revitaliseres nå på grunn av sammenslåingen, sier Kjerkol.
Merethe Storødegård er også leder av NHO Trøndelag. Som regiondirektør opplever hun at det er vanskelig å samle trøndelagsbenken:
- Vi har veldig god kontakt med enkeltpolitikere, men det er vanskelig å få til å samle benken. Det får vi håpe blir bedre nå med et samlet Trøndelag, sier Storødegård.
- Har felles fronter
Giske vil absolutt ikke være med på at benken fungerer for dårlig:
- Men de aller fleste andre benker har faste møtedager. Sier det noe om engasjementet i Sør-Trøndelag?
- Nei. Erfaringsmessig er det dårlig oppmøte på faste møter, sier Giske.
- Har benken hatt noen viktige seire i det siste?
- Det er vanskelig å si om benkearbeid er avgjørende, men vi har hatt noen felles fronter, som Ocean Space Center og NTNUs campusløsning, sier Giske.
Han legger til: divisjonsmusikken, fylkessammenslåing, Miljøpakken i Trondheim og flybase på Ørlandet.
- Hva tenker du om utspillet du kom med i 2004 om faste møter?
- Det fungerer bedre med direkte kontakt og møter når vi har behov. Nord- og Sør-Trøndelag har aldri vært så tett koordinert som nå. Trøndersk gjennomslag måles ikke i antall møter, sier Giske.
Godt arbeid i sør?
Bare fire fylker – Oslo, Akershus, Buskerud og Sør-Trøndelag – tar benkemøtene «når det trengs», viser ringerunden vår. Resten har faste møter. Benkeleders eget syn gir ingen eksakt kunnskap, men vi kan trygt slå fast at det er store sprik i aktiviteten. Et eksempel:
Sørlandsbenken: Fast møte første onsdag i måneden, totalt ca. 40 møter hittil i stortingsperioden. En fast møtesyklus med NHO, helseforetak, viktige næringslivsklynger og Universitetet i Agder. I tillegg kommer to faste årlige samlinger med KS og Sørlandstinget - og fire, lavterskel heldagsmøter som organiseres ulike steder i regionen med åtte-ti aktører hver gang.
Sør-Trøndelags-benken: Møtes to til tre ganger i halvåret, ved behov. I tillegg inviterer enkeltrepresentanter med seg de andre når de har egne møter med aktører. Årlig møtes benkene med mange aktører under Trøndelagsmøtet.
Sørlandsbenken samler de to Agder-fylkene og ledes av Åse Michaelsen (Frp). Hun mener benkesamarbeidet er med på å gi konkrete politiske seire, som: Plassering av veiselskapet Nye Veier til Kristiansand, utbygging av firefelts E-39, bygging av to nye fengsler og ny dypvannskai. Også opposisjonen er relativt fornøyd:
- Benken fungerer bra, og er veldig godt organisert. Men vi kan ikke stille oss unisont bak et bilde av at måten vi jobber på, gir politisk gjennomslag. Vi har stor arbeidsledighet på Sørlandet som regjeringen ikke har løst, sier Kari Henriksen (Ap).
Hun tror det er lurt å gi benkelederrollen til en fra posisjonen, slik de helt bevisst har gjort.
Stort sprik
Adresseavisens ringerunde til benkeledere viser, ikke helt uventet, at det ofte er benkeledere fra posisjonen som er mest positive til benkens gjennomslagskraft. Her er noe av det benkelederne sier:
Nordland: Lisbeth Berg-Hansen (Ap) er ganske frustrert:
- Benken har ikke utgjort noen særlig forskjell i denne perioden, slik jeg ser det. Av og til har det bare vært jeg som benkeleder som har møtt opp, men det har blitt litt bedre i det siste, sier hun.
Hordaland: Øyvind Halleraker (H) sin benk har møtt ca. 140 bedrifter og institusjoner denne stortingsperioden:
- Etter 16 år på Stortinget synes jeg benkens rolle og arbeid har blitt viktigere og viktigere, sier Halleraker.
Buskerud: Martin Kolberg (Ap) mener benken «definitivt» utgjør en forskjell:
- Eksempler er riksvei 134 og ringeriksbane. Det neste store prosjektet er regionsykehuset i Drammen. Det er avgjørende å samle fylket i slike store saker, sier Kolberg.
Hedmark: Knut Storberget (Ap) sier de nok kunne hatt flere benkemøter:
- Men det er et godt samarbeid, Hedmark har politikere med lang erfaring og vi har klart å tone ned partipolitiske motsetninger, sier Storberget.
Møre og Romsdal: Helge Orten (H) mener de har et godt samarbeidsklima:
- Benken utgjorde en forskjell da vi sikret lønns- og regnskapssenteret til politiet til Kristiansund, nevner Orten.
Oppland: Rigmor Aasrud (Ap) sier benkesamarbeidet er «helt greit»:
- Men det er utopi at det er på benken du samarbeider om sakene. Det gjør man i partiet. Men det at vi samles, gjør at vi har litt felles forståelse av hva vi tar med videre, sier Aasrud.
Vestfold: Svein Flåtten (H) sier benken fungerer godt, tatt i betraktning partienes ulike prioriteringer:
- Vi er enige på overliggende saker. Noen ganger er det dessuten lurt fra opposisjonen å ikke mase så mye hvis de ser at regjeringen er i ferd med å løse noe viktig, sier Flåtten.
Nord-Norge-benken: Kåre Simensen (Ap) fra Finnmark samler de tre nordligste fylkene:
- Vi står mye sterkere når hele regionen klarer å enes, sier Simensen.
Oslo og Akershus: Her er nok ikke benkemøtene like viktige som i resten av landet. Oslos Kristin Vinje (H) sier de har tre-fire møter i året:
- Vi har nok litt å lære av de andre, sier Vinje.
Akershusbenken opptrer sjelden som en enhet, opplyser Sylvi Graham (H), men sier de har en rekke møter, for eksempel med fylkeskommune, KS, NHO og kommuner.