- Hva er det som skjer med samfunnet vårt? Det er et sykdomstegn at vi er mer opptatt av det ytre enn det indre.
Det sier Kari Løvendahl Mogstad etter å ha lest i mandagens utgave av Adresseavisen at jenter strømmer til skjønnhetssalonger for å forlenge vippene sine. Løvendahl Mogstad jobber som fastlege, men hun er også forfatteren bak boken «Kroppsklemma» som kom ut i mai i år. I boka tar hun for seg det hun kaller et kroppsfiksert samfunn.
Tjener på lav selvfølelse
- Jeg ønsker ikke å henge ut enkeltpersoner, og jeg er klar over at alle må få gjøre som de vil. Men jeg synes vi må begynne å tenke over hva det er vi egentlig driver med og hva det er vi savner, forklarer hun.
Det er ikke bare vippe-extensions hun reagerer på, men hele skjønnhetskulturen vi lever i.
- Kan vi si at vi lever i en fiksekultur?
- Ja, så absolutt. Vi har et kroppsfiksert samfunn. Det gjelder mennesker i alle aldre og begge kjønn. Vi kan også kalle det foryngelseskulturen. Hvorfor skal for eksempel aldringstegn forbedres? Aldringstegnene viser at vi lever.
Løvendahl Mogstad mener at fiksekulturen virkelig begynte å blomstre for omtrent fem år siden.
- Det har vært en oppsving av bedrifter som kan sette på vipper, sprøyte inn Restylane i leppene, legge silikon i brystene og i rumpa. Bare i lille Trondheim har vi egne salonger for øyenbryn. Mange av bedriftene tjener flesk på andres følelse av utilstrekkelighet.
I boka bruker hun tall fra en undersøkelse gjort av Norstat, bestilt av NRK i 2015. Der kommer det frem at én av ti norske jenter mellom 15 og 29 år ønsker skjønnhetsinngrep for å få et bedre utseende.
- Og én av tjue norske jenter har allerede fikset på utseendet sitt. Og dette var for to år siden. Tallet er trolig høyere i dag.
«Kroppsklemma»-forfatteren: - Jeg var en fødemaskin en stund
Blir et visittkort
Hun vil gjerne få frem at det er naturlig å bruke penger på utseende og å være forfengelig, men hun mener det har gått for langt.
- Hvorfor tror du det har blitt sånn?
- Vi har så god råd og materielt sett har vi det så godt at jeg tror vi føler på en tomhet. Derfor blir det ytre så viktig. Kropp og utseende er blitt et viktig visittkort.
Hun sier som Ole Paus: Vi har alt vi trenger, og det er alt vi har.
- Vi må finne glede og mening i andre ting enn utseendet.
Hun nevner to andre faktorer hun tror spiller en rolle i den raske utviklingen i fiksekulturen. En av dem er at vi lever i en kaotisk og utrygg verden.
- Vi leser nesten daglig om klimakriser og atombomber. Det er så mye uro i folks liv, og ved å ta kontroll over hvordan vi ser ut, gir det oss en følelse av kontroll og en identitet.
Scener fra et liv i skam
Nøkkelordet fitness
Den siste faktoren er at vi lever i et selvrealiserende og egoistisk samfunn.
- Hvis man for eksempel søker på ordet «fitness» får man mange millioner treff. Flotte bilder av kropp er bare et tastetrykk unna.
Løvendahl Mogstad er redd de yngste ikke tenker over at det er de desidert mest fordelaktige bildene som legges ut på sosiale medier. Et av forslagene hun har for å motvirke fiksekulturen er merking av retusjerte bilder i reklame.
- Politikere har ikke gått inn for det forslaget. Jeg skjønner at det vil være vanskelig å overholde, men da hadde vi i det minste tatt et standpunkt. Det setter en standard mot urealistiske skjønnhetsidealer.
Kunsten å være tilfreds med den kroppen man har
Mangler kontroll
Hun mener først og fremst at det er foreldrene som har ansvar for holdningene barna har når det gjelder utseendet.
- Hva er det vi foreldre videreformidler når det gjelder verdier? Hva snakker vi om, og hva sier vi er pent? Hvilke holdninger har vi selv til å skape en motvekt til det store kroppsfokuset barn og unge opplever, blant annet gjennom sosiale medier? For eksempel har bruken av underlivskirurgi eksplodert. Synes vi denne utviklingen er grei?
Hun presiserer at det handler om at barn og unge må få hjelp og korreks av både foreldre og samfunn, til å vite hva som egentlig betyr noe når alt kommer til alt. Derfor mener hun at dette i tillegg er et samfunnsansvar, og her mener hun skolene må være mye mer aktive.
Under arbeidet med boka fikk Løvendahl Mogstad erfare hvor vanskelig det er å finne statistikk og tall som viser nøyaktig hvor mange som fikser på kroppen sin.
- Det er vanskelig å finne tall innen dette feltet, både fordi klinikkene driver litt hemmelighold av konkurransehensyn, og fordi det ikke finnes offentlig statistikk på slike inngrep.
Fastlegen forklarer at kravene til kontroll og oversikt er strengere innen annen type medisin, og kaller den plastiske delen av medisinen en gråsone.
- Det er ille. Vi må få mer kontroll på omfanget av dem som driver med plastisk kirurgi, og hvor mange pasienter de faktisk har og hvilke operasjoner de faktisk foretar.
Tror på en motkultur
- Hvordan tror du fiksekulturens framtid ser ut?
- Jeg tror dessverre vi akkurat har sett begynnelsen på den, og det har vært en enorm rask utvikling. Men jeg håper det blir diskutert mer fremover og at problemstillingen blir tatt på alvor.
Hun håper at samfunnet til slutt går lei.
- For meg er dette å kaste penger ut av vinduet, og jeg håper at samfunnet til slutt begynner å ta vare på de indre verdiene og at vi lærer at psykiske utfordringer sjeldent løses med ytre forbedringer. Ikke at jeg mener alle som forbedrer seg fysisk har psykiske utfordringer, dette er like mye et samfunnsanliggende som personlig.
Fembarnsmoren sier hun er klar over at hun kanskje kaster stein i glasshus.
- Men det må vi alle våge å gjøre for å sette temaet på dagsorden som en motvekt. Alle ekstreme trender får til slutt en motreaksjon.
Hun er opptatt av å presisere at hun ikke dømmer de som velger å fikse på seg selv.
- Gjør folk det er det helt greit, men jeg må bare spørre hva det egentlig tilfører samfunnet? Og hva blir det neste?
Når kropp er blitt big business og porno er mainstream
Lever i beste velgående
Omsetningstallene for utvalgte skjønnhetssalonger og klinikker som tilbyr plastisk kirurgi viser at skjønnhetsindustrien lever i beste velgående, også i Trondheim.
Noen av de populære skjønnhetsbehandlingene må vedlikeholdes over tid. Som for eksempel vippe-extensions. Her brukes det først noen timer på å sette på alle nye vippene, men etter omtrent tre uker må vippene fylles på igjen.
Underkant av 20 000 kroner
Å opprettholde bambi-vipper i form av volumvipper i ett år koster i de dyreste tilfellene i underkant av 20 000 kroner.
Volumvippene koster i utgangspunktet rundt 2 000 kroner hos de fleste salongene, og påfylling mellom 700 til 1000 kroner. Hvis en da må fylle på hver tredje uke, utgjør det omtrent 17 uker av årets 52. Det blir en kostnad på rundt 20 000 kroner.
Å anskaffe seg og deretter opprettholde klassiske vipper koster i de dyreste tilfellene litt over 15 000 kroner.
Siste nytt fra rumpefronten
Kostbar fiksing
Også å fylle Restylane-gel i leppene er en skjønnhetstrend som må vedlikeholdes. Den injiseres rett under huden, og gjenoppretter volum og strukturer ifølge restylanenorge.no. Den første Restylanesprøyten som settes i leppene koster rundt 3 000 til 3 800 kroner. Innen fire uker kan det fylles på for 2 800 kroner i et tilfelle.
Flere av de plastiske kirurgene tilbyr flere forskjellige typer ansiktsløft. En vanlig ansiktsløftsoperasjon koster rundt 55 000 kroner, mens å fikse inndratte brystvorter koster 13 000 kroner. Labiaplastikk, altså underlivskirurgi koster i et tilfelle 16 500 kroner. Brystforstørrelse med pasientens eget fett koster i et tilfelle rett over 50 000 kroner.
Full texas i underlivet
Flere fra 2016
Å bruke laser for å fjerne hår på leggene koster mellom 2000 til 3000 kroner hver behandling, og det anbefales mellom tre til seks behandlinger.
Ifølge tall fra Brønnøysundsregistrenes database er det 48 nye selskaper som ble startet i emnekoden skjønnhets- og hudpleie fra 2014 til 2017 i Trondheim. De fleste er frisørsalonger, og foruten dem er det rundt ti salonger som fokuserer på skjønnhet og hudpleie, der de fleste startet i 2016.