Kjersti Toppe, nestleder i helse- og omsorgskomiteen er ikke i tvil om at saken til Kris Hewitt bør få en ny og rask vurdering hos Pasientskadenemda.
- All fornuft tilsier at vi må se på dette en gang til, sier Toppe.
LES HELE SAKEN HER: Får ikke pengene hvis han dør PLUSS
Kris Hewitt har fått vedtak om menerstatning på 993 137 kroner etter en forsinket diagnostisering av tykktarmskreft. I brevet fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) står det at han skal få terminvis utbetaling. Til nå har han fått 240 000 kroner. Dør han så blir det ikke flere utbetalinger.
Dette vedtaket ble fattet rett før årsskiftet. 1. januar i år ble loven endret. I alvorlige tilfeller, med risiko for snarlig død, skal den syke få alle pengene han eller hun har krav på, i en engangssum.
Dette gjelder erstatning for skader oppstått etter 1. januar 2016.
Forståelig reaksjon
- Det er forståelig at både pasient og advokat reagerer på dette vedtaket. Det er urimelig, sier Kjersti Toppe.
Hun påpeker at nettopp i slike tilfeller kunne den gamle utbetalingsordningen fremstå som særlig støtende for den som fikk tilkjent erstatning og for familien rundt. Det var nettopp derfor Stortinget vedtok lovendringen.
- Når denne saken er innklaget til Pasientskadenemda, så bør de gjøre en annen vurdering. Det er jo derfor man har en klagevurderingsinnstans. Og når det er sagt, kan jeg vanskelig se for meg at dette blir et stort problem å gjøre om på.
I svaret fra nemnda står det at det er vanskelig å si hvor lang tid saksbehandlingen vil ta, og at det kan ta « ... fra noen uker til godt over ett år. (...) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er for tiden på 12 måneder.»
Advokaten til Kris, Håkon Knudsen, har opplevd at klagesaker har tatt opp til to år.
Kan ta tid
Toppe regner ikke med at det vi ta så lang tid.
- Det er uakseptabelt. En sak hvor pasienten kan ha kort tid igjen å leve, bør prioriteres. Blir klagetiden for lang, er det i seg selv en trussel mot likebehandling og rettferdighet, sier Toppe.
Hun vil ta saken videre til Stortingets spørretime og avkreve helseminister Bent Høie et svar ved første anledning.
Helseministeren har ikke, overfor Adresseavisen, kunnet kommentere på denne enkeltsaken, som ble avgjort før regelendringen trådte i kraft 1. januar i år.
- Denne saken viser hvor viktig det var at vår regjering endret regelverket, slik at pasienter i en vanskelig situasjon ikke opplever dobbelt nederlag ved å ikke motta den fulle erstatningen de har krav på. Det er bra dette ikke kommer til å ramme flere, sier Høie til Adresseavisen via sin kommunikasjonsavdeling.
Flere saker
- Vi kjenner denne saken meget godt. I tillegg har vi to ganske like saker oppe nå. En handler om slurv i forhold til å lese av røntgensvar, den andre om undersøkelse av tarm. I begge tilfeller er det slurv som gjør at kreften ikke ble avdekket, sier pasientombudet i Sør-Trøndelag, Elin Hagerup.
I løpet av i fjor sendte de 34 saker over til advokat etter at pasienten hadde fått medhold i sin klage på helsetjenester. Alle som har fått medhold hos NPE har rett på å få dekket advokatutgifter «innen rimelig omfang».
- Vi bekymrer oss for svikt i diagnostisering av sykdom, sier Hagerup.
- Det burde være en dobbeltkontroll i det leddet hvor prøvesvar avleses. På sykehjem er det alltid to sykepleiere som kontrollerer når det skal gis medisin. I spesialisthelsetjenesten er det bare en lege som ser prøvesvarene. Da er det klart at det er rom for svikt, sier Hagerup.
Hun er spent på svaret i Pasientskadenemda og sier det er er flere som er i samme situasjon som Kris Hewitt.
