Bydelssjekken: Vi undersøker livet i ti utvalgte bydeler i Trondheim.

I dag: Lade.

- Krokusen blomstrer på Lade når man enda måker snø på Byåsen.

Det er en velkjent frase i Trondheim, men hvem som kommer heldigst ut av den, er opp til enhver å bestemme. I alle fall er det Lade vi trekker til når sola begynner å varme og stien har vårløsnet.

Topper seg på søndag

For det er på søndager, og de fleste av dem på våren, at spasérfolket legger igjen flest passeringer på Ladestien. På det høyeste er det telt 1 772 turgåere på en dag, søndag 2. mars i fjor. Det var sol fra skyfri himmel fra morgenen, siden lettskyet og en makstemperatur på 6,3 grader.

Tett fulgt av første pinsedag, søndag 19. mai, 2013 som slo til med imponerende 26 varmegrader. 1 690 mennesker vandret på stien og i fjæra, skal man tro telleren.

Det kan ha vært flere som gikk turen uten å passere det punktet som Trondheim bydrift har satt opp. Eller folk kan ha gått, uten å tusle forbi tellepunktet.

Bor i drømmelandet

Ladestien er et av de mest populære utfartsområdene i Trondheim. Stien er omtrent 8 km lang, og går fra Ladehammerkaia til Grilstadfjæra. Den er kupert, men har samtidig god fremkommelighet. Fra mai 2013 til ut april 2014 har Trondheim kommune telt over 150 000 passeringer fram og tilbake.

Det er sagt om området at det er Trondheims Arkadia. Med lystgårder på rekke og rad. Imponerende hager, parkanlegg og alleer, som vitner om fordums prakt og rikdom.

- Drømmelandet. Det skjønneste man kan tenke seg.

Det sier Peter Andreas Kjeldsberg. Den tidligere direktøren ved Ringve Museum er midt i sitt drømmeland, i en liten hytte helt i sjøkanten. Han sitter innrammet av pasteller fra 50 og 60-tall i den lille stua, med utsikt til Værnes, Skatval og mot Ladehammeren.

Kom før stien

- Vi kom jo hit før Ladestien, smiler han. Den gangen lupinene vokste vilt og prestekragene rammet inn den lille stua ved sjøen. I 30 år har han og mannen, Erik Jondell, eid «Fiskerhytten». Det ligger rett ved stien, men likevel for seg selv.

- Å bo her er bare en glede. Vi er ikke berørt av Ladestien her vi ligger bak vegetasjonen. Vi merker den knapt, når vi ikke benytter den selv, smiler han. Selv benytter han stien til kontorplassen i byen, de går turer sent på kvelden på fine sommerdager og tusler bort til kajakken han har i et naust bortenfor.

- Det er min første sesong i kajakk altså! Kurset var i mai og så ble jo sommeren så fryktelig dårlig med vær og vind. Derfor padler jeg bare langs land, men det å se Lade fra sjøsiden er et helt annet bilde. Det ser idyllisk ut.

Og denne idyllen nyter Peter Andreas Kjeldsberg og Erik Jondell hver sommer.

- Vi flytter på landet i mai, med blomsterpotten og tannbørsten. Slik de fornemme gjorde det, smiler Kjeldsberg, som ellers i året holder til på Kalvskinnet.

Borgere og embetsmenn tok i bruk de store gårdene som fra middelalderen hadde tilhørt Bakke nonnekloster sitt gods. På slutten av 1700-tallet ble det opprettet en rekke mindre lystgårder, og flere kom til i løpet av 1800-tallet. Lystgårdene tilhørte byens fremste familier.

- Lengten ut av byen på sommerhalvåret var sterk. Der var det dårlige kloakksystemer og lukten preget byen. I dag ligger denne perlen bare ti minutter unna hjemme – på grønne trafikklys.

Fiskerhyttens historie

Når hytten ble bygget, er ikke eksakt tidfestet, men i historiske nedtegnelser nevnes «Fiskerhytten» fra begynnelsen av 1800-tallet.

- Det har vel bodd en fisker her, sier Kjeldsberg enkelt, om hyttens navn.

- Den var en husmannsplass tilknyttet Lysholmsminde, som under industrialiseringen var et område med utstrakt fabrikkvirksomhet.

Her kokte de såpe, laget pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter. På området var det hele 40 små og store bygninger. Siden ble de fleste bygningene revet, kjøpt opp og stedet ble omdøpt til Fagerheim og tjente som lystgård.

- Under krigen var to tyske offiserer innlosjert her, sier Kjeldsberg.

Huset er verneverdig og ivaretas av det sterkt historieinteresserte paret.

- Mitt ønske for Ladestien er at den ikke vokser igjen. Ideen med den må være at du ser fjorden hele tiden. Den er et så positivt sted for beboerne i bydelen. Ja, faktisk for beboere i hele Trondheim.

Kjendisen: Jan Magne Førde, trompetist og komponist med «The Brass Brothers»

Jeg bor veldig nær stien, noe som gir artige observasjoner. Dem det er aller mest av, er unge jenter. De kommer i flotte treningsdrakter, med hodetelefoner og vannflaske. Disse springer fort, og trener for å få smekker kropp. Så har du damene mellom 40 og 60 år. De går, skravler høylytt og har det helt topp. Så har du disse gamlegutta som «jogger» ekstremt sakte fordi de har fått beskjed av legen: «Enten så trener du ...».

Ladestien bruker jeg til tur og påkobling. Jeg blir inspirert av stillheten og de vakre stemningene. Mange av mine komposisjoner er laget på stien.

Det er mange fler folk her i dag enn i 2002, da jeg flyttet hit. Det vokser vilt med boliger på Lade. Langs stien er de store hagene fylt opp med nye boliger og det bygges hundrevis av leiligheter lenger oppe. Det ser litt voldsomt ut, men samtidig må jo folk ha et sted å bo.

Og i tillegg til folk, har vi dyr. Vi har hjort, oter, mink og det jeg mener var en rev. Og høydepunktet om våren er første pip av tjelden. Det er den optimale Ladestiopplevelsen.