NTNU-forskning viser at tidlig fødte i dag har et bedre utgangspunkt enn for 25–30 år siden.

- En veldig gledelig nyhet, sier professor Jon Skranes ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU.

Professoren tror mange faktorer har gjort at hjernen til tidlig fødte i dag avviker mindre fra hjernen til et barn født til normal tid.

- Vi har fått en bedre svangerskapskontroll enn på 80-tallet. I tillegg gir vi injeksjoner med steroider til mødre for å stimulere lungemodningen til fosteret ved truende for tidlig fødsel. Når det premature barnet er født, gir vi i en del tilfeller medisin ned i luftveiene for å modne lungene ytterligere. På denne måten kan vi oftere unngå å bruke pustemaskin.  Når for tidlig fødte barn må behandles med pustemaskin, vil blodsirkulasjonen til hjernen variere mye, med økt risiko for hjerneblødninger og hjerneinfarkt. Slike hjerneskader ser vi mindre av hos dagens for tidlig fødte.

Skranes tror også at barnehagene og skolene er blitt bedre til å fange opp problemer som disse barna har. I dag blir alle med fødselsvekt under 1000 gram screenet før de begynner på skolen. Det er forsker Anne Elisabeth Sølsnes som i sin doktorgradsavhandling har sammenlignet tidlig fødte på slutten av 80-tallet med barn som var tidlig født mellom 2003 og 2007.

IQ på gjennomsnittet

- Det oppløftende med funnene er at den hvite materien i hjernen, den som sørger for den avanserte kommunikasjonen innad og mellom hjernedelene, er mer utviklet og bedre organisert hos tidlig fødte barn på 2000-tallet sammenlignet med dem som ble født på 80-tallet. Dette kan vi se fysisk med en spesiell MR-metode. Bedre signalisering mellom hjernedelene styrker både de kognitive og de motoriske evnene. Vi har også funnet at de tidlig fødte i perioden 2003–2007 scorer som gjennomsnittet av befolkningen på IQ-tester. De tidlig fødte barna fra 80-tallet scoret litt under gjennomsnittet. Jeg vil understreke at de individuelle forskjellene er store.

Forbedringen i IQ-nivå og de positive hjerneforandringene har skjedd til tross for at andelen ekstremt tidlig fødte har økt de siste 25 årene. Sølsnes har imidlertid funnet at utviklingen av hjernebarken for tidligfødte ikke har endret seg i særlig grad fra 80-tallet.

- Det innebærer at tidligfødte fortsatt oftere har et dårligere arbeidsminne, redusert evne til planlegging og en saktere prosesseringshastighet enn fullbårne barn. Barnehager og skoler bør kanskje ta mer hensyn til at mange av disse trenger ekstra tid, for eksempel på en prøve, sier Sølsnes

Mer stimulering

Professor Jon Skranes mener også at skolen bør ta hensyn til at det kan gå saktere for tidlig fødte.

- Vi er blitt mer bevisst verdien av tidligstimulering for å bedre hjerneutviklingen hos tidlig fødte barn, men det er sikkert enda mer å hente. Utfordringen er å erstatte den tapte modningstiden i mors liv. Det spekuleres også i om bedret ernæring kan føre til raskere hjernemodning. Aller best ville det vært å redusere andelen barn som fødes for tidlig, men problemet er at vi i stedet ser en økning. Kanskje har det med livsstil å gjøre, vi vet at alkohol og røyking er negativt for fosteret. At alderen på de fødende har økt, kan også være noe av forklaringen, sier Skranes.

I dag tilbys livreddende behandling for foster med 23 fullgåtte svangerskapsuker. I Sverige er grensen 22 uker. Omkring fem prosent av barn i Norge blir født for tidlig, det vi si før svangerskapet har løpt i 37 uker.

Hun har tre tidlig fødte

Silje Andreassen vet litt om tidligfødsler. Før jul kom Theodor etter bare 26 uker i mors liv, Jakob (2) var 27 uker og Ariel (3) 29 uker.

Theodor ligger i en kuvøse på avdelingen Nyfødt intensiv på St. Olavs Hospital. Inne i den varme kuvøsen er luftfuktigheten 80 prosent for at ikke huden skal tørke ut. Miljøet prøver å etterligne atmosfæren der han skulle vært, i livmoren til Silje Andreassen fra Svolvær. Theodor veide 980 gram da han kom, lungene er for lite utviklet og han får pustehjelp av en maskin når det trengs. Uvær i nord gjorde at moren ble fløyet til St. Olavs Hospital, det er hun glad for.

Nervepirrende

- Jeg er rolig nå, men er forberedt på alt. Det må du være med tidligfødte barn, forteller Silje Andreassen. Hun har opplevd litt av hvert med de to eldre søsknene som også er tidligfødte.

- Treåringen holdt vi på å miste i en virusinfeksjon. Toåringen måtte få lungemodning mens han var magen. Pulsen var nede i 50 slag. I dag går det bra med begge. Den ene har epilepsi og den andre astma, ikke helt uvanlige sykdommer blant tidligfødte.

Andreassen synes det er hyggelig å høre at tidligfødte i dag i gjennomsnitt scorer bedre på intelligenstester enn tidligere.

- Det er klart du tenker på hva som kan skje, på hjerneblødning og cerebral parese. Jeg velger å tenke positivt. Det som kommer, det kommer.

Stopper på tre

At hun fikk et tidligfødt barn tok ikke bort motet til å bli gravid igjen. Men nå setter hun strek.

- Ingen svangerskap er like. Jeg har tre fantastiske unger. De to første gangene kom tidligfødselen av morkakeløsning, morkaka løsnet fra livmorveggen. Nå siste gang var det fare for at livmora kunne sprekke på grunn av de to tidligere keisersnittene, og barnet ble tatt ut med et nytt keisersnitt.

Silje Andreassen ser ikke lenger på alle maskinene på intensiven.

- Jeg har lært å se på ungen og tolke ansiktsuttrykk og bevegelser for ser hvordan det står til.

Påvist forbedring: Forsker Anne Elisabeth Sølsnes har funnet ut at behandlingen av tidligfødte har slått gunstig for intelligensnivået. Foto: Terje Svaan