- Propagadaen mest beregnet på hjemmepublikum

«Det har ikke vært noe gassangrep i Douma». «En falskt angrep satt i scene av De hvite hjelmene på oppdrag for Storbritannia».

Det manglet ikke på forklaringer fra russisk hold etter hendelsene i Douma 7. april. I Washington, Paris, London og Brussel trodde man ikke på forklaringene, og sendte krysserraketter mot tre utvalgte steder assosiert med giftgassproduksjon.

- Når skal vi tro på russerne?

- Vi ser det gang etter gang. Enten det er forklaringer på nedskytingen av det malaysiske flyet over Ukraina, invasjonen av Krim, forgiftning av eksspioner eller Assads-regimets bruk av giftgass. Russerne strør ut teorier om hva som har skjedd og fyller informasjonsrommet med humbug, sier Geir Hågen Karlsen som har spesialisert seg på russisk propaganda.

Lager forvirring

- Da Boris Nemtsov ble skutt utenfor murene til Kreml, manglet nesten bare teorien om at små grønne menn fra verdensrommet var ansvarlig. Mediene plukker opp og presenterer med ulik grad av forbehold det som formidles. De skal opplyse om begge parters forklaring, og det tjener russerne på. De som støtter dem får et svar de vil ha. Konspirasjonsmiljøer og folk som er spektiske til Vesten får noe å henge seg på, og folk flest får med seg at det finnes flere teorier. En normal refleks er å regne med at sannheten ligger sånn omtrent midt mellom parter som er i konflikt. Når den ene parten er en autoritær stat, er ikke det en god målestokk.

- Men prisen for løgn er vel at man ikke har tillit lenger?

- Der har ikke russerne så mye å tape. Det viktigste med propagandaen er hvordan den virker på hjemmebane. Ikke noe folk i Europa er offer for løgner og fake news i den grad som den russiske befolkningen er. I Russland får redaktørene beskjed fra presidentadministrasjonen om hva de skal bry seg om. De som sitter ved makten i Russland er mye reddere for å bli kastet ut av Kreml enn å bli angrepet av USA eller Nato. Det vi ser internasjonalt gjenspeiler det makthaverne i Russland har gjort for å undertrykke opposisjonen hjemme.

Kompenserer

Karlsen mener propaganda og undergraving, soft force, er noe russerne bruker for å kompensere for at landet er svakt økonomisk og sosialt.

- Heldigvis er det begrenset hvor langt de kommer med soft force i Norge og i de vestlige demokratiene. Russerne har vært langt mer aktive med undergraving i Baltikum, uten at det har vært særlig effektivt der heller.

Vestlig bløff

Russerne er ikke alene om å bløffe. Etter at Irak invaderte Kuwait i 1990, verserte en nyhetssak der en gråtende pike fortalte at irakiske soldater hadde kommet inn på nyfødtavdelingen på et sykehus, kastet ungene ut av kuvøsene og tatt med seg kuvøsene til Irak.

Etterpå viste det seg at piken var datter til Kuwaits ambassadør i USA og at hele historien var oppdiktet ved hjelp av et PR-byrå. Da USA ledet an i invasjonen av Irak i 2003, var det med begrunnelsen at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen klare til bruk. Det viste seg at det ikke fantes masseødeleggelsesvåpen i landet.

- Det bløffes på begge sider?

- Ja. Ordtaket om at sannheten er det første offeret i en krig gjelder. Men det er forskjell på demokratiske og ikke-demokratiske stater. I demokratier finnes en fri presse og du risikerer noe hvis du lyver. Både Bush og Blair fikk hard kritikk.

Colin Powell sa etterpå at han angret kraftig på sin fremlegging av angivelige bevis i Sikkerhetsrådet. Etter terrorangrepet mot jernbanestasjonen i Madrid pekte regjeringen først på ETA. Det var feil, og politikerne fikk svi i valget som fulgte.

Ifølge Karlsen er propagandaen mest effektiv når det er sterk splittelse i et samfunn, når det pekes på en ytre fiende og hvis det er et lavt utdanningsnivå i befolkningen.

- Hva om det var sant at De hvite hjelmene iscensatte et falskt angrep i Douma?

- Da ville russerne klart å formidle det til resten av verden ved å slippe til inspektører og etterforskere.