LO-leder Gerd Kristiansen er hovedtaler på Torvet 1. mai i Trondheim. Hun skal også delta på flere andre arrangementer, og ikke minst gå i tog – en demonstrasjon som inntil onsdag ettermiddag hadde til hensikt å legitimere et budskap som kan oppfattes som ondsinnet og usaklig hets av jødene. Selv om plakaten det handler om er liten, har markeringen fått stor oppmerksomhet, og det med god grunn.
LO ber Andresen droppe «gnål»-plakaten
Teksten lyder slik: «Det stadige gnålet om antisemittisme er en avsporingstaktikk». Det er ingen hovedparole, men en markering i toget som LO-lederen i Trondheim gikk god for og forsvarte her i avisen. Tolket i beste mening kan kanskje parolen oppfattes som en hjertelig støtte til palestinerne og en skarp kritikk av Israel. Men appellen er en total mangel på forståelse for det problem antisemittisme fortsatt er. Budskapet forsterkes av en arrogant, nedlatende og avvisende holdning, formulert som «det stadige gnålet».
Dersom LO-leder Gerd Kristiansen – med alle sine 830 000 medlemmer i ryggen – hadde godtatt dette, ville det vært en skandale. Det er prisverdig at vår spaltist, Daniel Johansen, har løftet frem grumset som tydeligvis fortsatt finnes på ytre venstre fløy i norsk politikk. Det mest positive akkurat nå er at markante stemmer med solide røtter fra ml-bevegelsen, RV og Rødt står frem og sier fra. Revolusjonens røst er ikke som den var, men i denne sammenhengen er den sterkest.
Les Signert-innlegget som startet debatten her
Historisk sett er 1. mai for viktig til å bli griset til av slike plakater. Også tidligere har det vært tilsvarende jødekritikk i Trondheim. 1. mai er en markering av arbeid, frihet og internasjonal solidaritet, problemstillinger som den siste tiden er blitt mer aktuelle enn på lenge. Båtflyktningene i Middelhavet, flyktningkatastrofen i Syria og arbeidsledigheten i Europa angir utfordringene.
I den grad 1. mai fortsatt har en mening, er det som en markering av internasjonal solidaritet. Det er usmakelig å antyde at støtten til jødene er et «stadig gnål». Når det kommer fra en høyt ansatt akademiker blir det verre. Terroren i København og Paris viser at jødene fortsatt rammes av blodig alvor.
Les flere kommentarer av Harry B.A. Strand her
Striden om 1. mai-plakaten i Trondheim splitter venstresiden og angir hvor grensen går for såkalt radikalisme. Plakaten mot jødene er ikke radikal, men reaksjonær på grensen til det rasistiske. Det er ikke helt uvanlig at gamle ml-ere havner omtrent der hvor jøder og muslimer blir hetset, mens de selv støtter Arbeiderpartiet, kritiserer kapitalismen og selv er blitt kapitalister. Jeg kjenner flere.
LO-lederen har mer enn nok å ta tak i Trondheim, selv om jødeplakaten blir tatt bort 1. mai. Det er nei til EØS-avtalen, nei til postdirektivet og mer kommunal drift. Og ikke minst: Bekjemp antisemittisme og islam-hat.
Det er nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig; støtte palestinerne og jødene, uten dermed å støtte staten Israels politiske linje. Det blir som å like tyskere og Tyskland, men avsky nazi-regimet, eller ha sympati for russere uten å støtte Stalin og Putin.
Det røde toget i Trondheim har tullet seg inn i en blindgate. Veien ut er å gå tilbake.