De er mange, og kjent fra et helt annet felt enn politikken. Kulturpersonligheter fra hele Norge har samlet seg rundt Miljøpartiet De Grønne. Artist Ida Maria stilte som ordførerkandidat i Nesna, forfatter Erlend Loe, musiker Lars Lillo-Stenberg og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen er valgt som vararepresentanter for bystyret i Oslo. Visesanger Jan Eggum, artist Maja Ratkje, komiker Shabana Rehman, skuespiller Frode Eggen og musikerne Sigurd Julius og Ulf Risnes er blant flere som tar til orde for en grønnere politikk.

Da skuespiller Marianne Meløy leste om utfordringen knyttet til utslipp av karbondioksid i o-fagsboka på ungdomsskolen, tenkte hun at det var noe de voksne kom til å ta tak i.

- Så passerte jeg 20, 30 og 35 år, og innså at de voksne ikke kom til å ordne opp i det, forklarer hun.

Tror på tverrfaglighet

Meløy er valgt inn som førstevara for De Grønne i bystyret i Trondheim, etter at hun med 177 personstemmer føyk fra 42. til 6. plass på lista. Hun er opptatt av at miljøvern skal handle om mer enn skyld og skamfølelse.

- Jeg har konstant dårlig samvittighet over mine miljøvalg, men hvis vi lar debatten kun handle om det som er syndig, havner vi tilbake i pietismen.Miljøvern er ufattelig rasjonelt. Miljøvernere er ofte innovative, og sier ja til ting. Det er den reisen jeg vil være med på, understreker Meløy.

Som skuespiller kan hun mye om hvordan mennesker opererer sammen, og det er nettopp tverrfaglig samarbeid hun mener er det viktigste når det gjelder grønn politikk.

- Mange grupper må tenke sammen, det er sånn ideer blir skapt. Vi har så mye kunnskap i vår tid, men klarer ikke å sette den sammen til klokskap, forteller hun.

Påpeker fartsblindheten

At flere innen kulturfeltet har valgt å støtte opp om De Grønne, tror Meløy handler om evnen til å omstille seg, og å få være med å finne ut av ting.

- Mange kulturfolk er ganske moderne i hodet, og er i stand til å ommøblere. De liker at det ikke er ferdigspekulert, men at det handler mer om å finne ut av ting sammen, sier Marianne Meløy.

Erlend Loe er i likhet med Meløy valgt inn som førstevara, for bystyret i Oslo.

- Det var lett å si ja til å være symbolsk og kjendisaktig støttende på lista, men å være vara for De grønne synes jeg er veldig skummelt. Jeg har ikke noe faglig kunnskap å støtte meg på, forteller han.

Kompromissløst budskap

I mange år har Loe kjent på en økende grad av uro for verden. Derfor er det nettopp miljøpolitikken han var valgt å engasjere seg i.

- Krig har alltid vært der, den klarer vi ikke å utrydde, men det at vi tukler med livsgrunnlaget, har jeg lyst til å være med å si ifra om. Jeg vil være med å påpeke det vi i vår fartsblindhet ikke skjønner konsekvensene av, og sørge for at de riktige folka havner i maktposisjoner, utdyper Loe.

Dumdum Boys var blant bandene som stilte opp på konsert til støtte for MDG under valgkampen for to år siden.

- For meg handler det å støtte Miljøpartiet De Grønne dels om at jeg er litt lei de etablerte politikerne, alle talking heads, og at MDG er kommet inn som et friskt pust. De er ikke blaserte politikere, og de har et kompromissløst budskap, forklarer Kjartan Kristiansen i DumDum Boys.

Mulighetenes talspersoner

Som far er han bekymret for klodens framtid, og mener at andre partier i større grad veier klimaet opp mot andre saker.

- Vi trenger noen som gjør det MDG gjør. Hvis klimaet går til helvete, betyr det vi gjør med andre saker svært lite. Som Oslo-boer synes jeg det er flott at vi nå får et bilfritt sentrum, oppsummerer han.

Professor Thomas Hylland Eriksen i sosialantropologi har vært medlem av partiet i flere år, men det er først nå han har valgt å aktivt engasjere seg. Han tror den store andelen kulturfolk i partiet vitner om en type mennesker som er åpne for radikale løsninger.

- Såkalte kulturpersonligheter, altså frie sjeler uten sterke bindinger til politikk og embetsverk, er generelt mindre bundet av det som er, og mer åpne for det som kan komme. Derfor ser de lettere mulighetene, og ikke like lett problemene og begrensningene, ved en radikal, grønn politikk. Og er det noe vi virkelig trenger i vår tid, er det politisk fantasi og endringsvilje av det rette slaget, mener Thomas Hylland Eriksen.