St. Olavs Hospital er et imponerende byggverk.

Et flertall av pasientene er fornøyd.

Feilbehandlinger forekommer.

Ventetiden kan være lang.

Dette er noen av inntrykkene vi som har jobbet med Oppdraget sitter igjen med, etter to ukers intens kartlegging av St. Olavs Hospital.

Mandag for snart to uker siden fikk vi følgende oppdrag av Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix:

«Elleve år etter byggestart står St. Olavs Hospital snart klart. Norges største sykehusutbygging har som mål å bli et universitetssykehus i europeisk toppklasse, med fokus på pasientenes behov. Hvordan er det nye sykehuset blitt? Er målene oppnådd? Hva synes pasienter og ansatte?»

Vi, fem journalister og en dataprogrammerer, ble også bedt om å presentere stoffet både på nett, gjennom tv-innslag, i papiravisen og i sosiale medier, helst på nyskapende vis. Vi skulle gå i tett kontakt med leserne og seerne.

Kontakten med leserne og seerne skriver vi om på de forrige sidene. Blant mye annet har vi også gitt leserne et interaktivt kart over sykehusområdet og filmet en operasjon fra A til Å.

Etter utallige telefonsamtaler og titusenvis av tastetrykk sitter vi igjen med et adskillig mer utfyllende bilde av sykehuset på Øya enn da vi startet.

Vi har snakket med pasienter, sykepleiere, leger, prester og ingeniører. Med bygningsarbeidere, informasjonsfolk og direktører. Med en britisk arkitekt som planlegger sykehus i mange land og som mener sykehusområdet på Øya er unikt i verden.

St. Olavs er blitt en by i byen der 10 000 personer beveger seg inn og ut hver dag, nesten like mange som i hele Stjørdal sentrum. Bydelen er dessuten en integrert del av et område der det vil skje en betydelig utvikling de neste årene, særlig innenfor kunnskapsbaserte yrker.

Vi har snakket med politikere som for 12, 13 år siden kjempet for å bygge det nye sykehuset på Dragvoll, slik at NTNUs avdelinger der kunne flytte til Øya. Den fremste av dem, Trond Giske, mener fortsatt han hadde rett, men avfinner seg med at det gikk som det gikk. Han sier nå at det er fullt mulig å samle hele NTNU rundt Gløshaugen, selv om sykehuset fyller Øya.

Vi har snakket med en rekke pasienter. De aller fleste av dem er fornøyd, men flere har fortalt oss stygge historier om feilbehandling. Disse historiene har vi ikke kunnet fordype oss i denne gangen. De krever grundig dokumentasjon før de kan offentliggjøres. Slike historier lå dessuten utenfor mandatet vårt. Vi skulle fortelle hvordan det nye sykehuset er blitt.

Vi skulle også forsøke å finne ut om sykehuset har nådd sine ambisiøse mål. På noen områder har de det. Byggevirksomheten har gått helt etter planen, og Helsebygg Midt-Norge har holdt seg under budsjettene. Og det tette samarbeidet mellom St. Olavs og NTNU gjør at det foregår forskning i europeisk toppklasse på Øya.

Men vi har snakket med sykehusforskere som kan fortelle at det ikke er gjort noen omfattende evaluering av hvordan St. Olavs fungerer. Ingen har klare tall som kan fortelle hva vi har fått igjen for den samlede investeringen på 12 milliarder kroner. Her ligger en forskningsoppgave og venter.

Vi i Oppdraget har ikke drevet forskning, men vi tror vi har gitt leserne og seerne bedre innsikt i det som foregår i den nye byen i byen. Den er mer mangfoldig enn de fleste er klar over.

foto