Regjeringen har feiltolket sine venner i Stortinget, har knapt skjønt sitt publikum og mistet kontrollen på profileringen av statsbudsjettets innhold. Godsakene har druknet i strid og støy, og stor oppmerksomhet om den langvarige konflikten de borgerlige partiene imellom. Mange av regjeringens satsningsområder innenfor skole og helse, arbeid og innovasjon, samferdsel og infrastruktur er blitt borte i offentligheten, fordi budsjettstriden tar all oppmerksomhet.
Det siste døgnet har vært så tilspisset at både Siv Jensen og Erna Solberg har vært direkte involvert. I ettermiddag skal statsministeren har truet med kabinettspørsmål for å få Frps bensinpolitikk på plass. Det førte til at Venstre til slutt bøyde av.
Statsministeren har varslet at det vil bli en evaluering av budsjettprosessen når det hele er på plass. Ja, en evaluering synes betimelig, men en real oppvask synes mer nødvendig, dersom regjeringen ser for seg at den skal sitte i åtte år. Slik meningsmålingene nå ser ut kan regjeringspartiene allerede forvente velgertap så det suser ved kommunevalget neste år.
Både prosessen frem til budsjettet ble presentert, og de vanskelige budsjettforhandlingene, kaster mørke skygger over regjeringens politiske og parlamentariske forståelse. Statsminister Erna Solberg har bekreftet at støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti ble invitert inn i budsjettprosessen før budsjettet ble presentert.
Det er mildt sagt parlamentarisk uryddig.
To partier som bevisst har valgt å stå utenfor regjering, skulle altså få sitte ved regjeringens bord for å påvirke budsjettet innenfra. Tilsvarende tilbud er vel aldri blitt gitt tidligere innenfor norsk parlamentarisme.
Selv om regjeringen har en historisk samarbeidsavtale med sentrumspartiene, går det en klar grense mellom storting og regjering. Et sentralt poeng for alle de borgerlige partiene er at Stortinget vitaliseres med en mindretallsregjering. Men budsjettprosessen i høst var altså i ferd med å spore av parlamentarisk før budsjettforslaget ble fremmet.
De borgerlige har en ryddesjau foran seg, og må kunne forsikre velgerne om at statsmaktene opptrer i henhold til gode, demokratiske tradisjoner. Støttepartier i Stortinget som får tilbud om å komme inn bakdøren i Regjeringskvartalet, for så å legge premisser for et budsjett de ikke står politisk ansvarlig for, er i særklasse uryddig.
Politisk synes regjeringen å ha bommet på sakene de satser på både i møte med støttepartiene og opinionen. Siv Jensen og Erna Solberg har fått flagget hva de vil. Men faren er stor for at budsjettavtalen som nok kommer, trolig i dag, vil vise at regjeringen sitter igjen med et frynsete flagg. Det forunderlige er hvorfor de ikke allerede i budsjettet har tatt mer hensyn til støttepartiene de trenger for å få flertall. De vet utmerket hva sentrumspartiene vil.
Striden har ikke endt på et nivå som betyr regjeringskrise, men det er ikke langt unna. Partene har ennå ikke vært på statsministerens kontor, men statsministeren skal i går kveld ha gitt sentrumspartiene klar beskjed: Bøye av her og nå, eller så må dere gjøre det i full offentlighet. Dermed er det trolig politisk tvang som kan gi Solberg-regjeringen en fredelig jul.
En regjering som pisker sine venner på plass – lover ikke godt for fremtiden.
