Egentlig var det flertall for å gå over fra en slitesterk formannskapsordning, innført i kommunene i 1837, til et system med byråd eller byregjering. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet kunne alene ha sikret flertall for et nytt styringssystem. Det var Høyres gruppeleder Yngve Brox som ved konstitueringen av det nye bystyret fremmet forslaget.

Venstre, partiet som i 1884 stod bak innføringen av parlamentarisme i Norge, har frem til siste årsmøte vært imot det samme systemet i Trondheim kommune. Da bestemte partiet seg for å gå inn for parlamentarismen i kommunen. Men i går hadde partiets folk i Trondheim tenkt seg om og ombestemt seg. Igjen. Grunnen var lovendringen som ble vedtatt i Stortinget i vår, opplyste partiveteran Erling Moe. Den tillater at viktige dokumenter og saker kan unndras offentlighet i kommuner som har innført byparlamentarisme. Venstre er for mest mulig åpenhet i forvaltningen, understreket han.

Det var Høyre også. Brox mente at lovendringen ikke går på bekostning av åpenheten. Partiets begrunnelse for parlamentarismen er at den gir klarere valg og at den plasserer det politiske ansvaret på en bedre måte enn dagens system. Sammen med Frp var Høyre de eneste som stemte for forslaget fra Brox. Også Ap hadde ombestemt seg, noe som har ligget i kortene lenge. Begrunnelsen fra Ap handlet ikke om åpenhet eller prinsipper, men om at partiet ser dit hvor de kan oppnå politiske resultater. Det er i den store koalisjonen med MDG, SV, Sp, KrF, Pensjonistpartiet og Venstre. Den gjør at Ap glatt kunne se bort fra formuleringen i valgprogrammet om at partiet vil ha byparlamentarisme i Trondheim.

Nettopp vårens lovendring er en viktig grunn til ikke å innføre parlamentarisme. Det tjener ikke lokaldemokratiet at saker kan unndras offentlighet når det passer makthaverne. Demokratiet er best tjent med mest mulig transparens og åpenhet i så mange ledd som mulig. Det er flere enn Venstre i Trondheim som har snudd i den saken etter at lovendringen kom på plass.

Men heller ikke formannskapsmodellen er i seg selv en garantist for åpenhet i enhver sammenheng. Administrasjonen kan arbeide med saker lenge før politikerne kommer inn i bildet. Saker kan unndras offentlighet, slik at medier og borgere ikke får innsyn i dem. Trondheim kommune skårer godt på åpenhet, og fikk nettopp Åpenhetsprisen for å ha gitt Adresseavisen innsyn i avviksmeldingene i eldreomsorgen i byen. Møter i komiteer og utvalg er åpne, det samme er naturligvis formannskaps- og bystyremøter.

Til tross for dette mangler det noe vesentlig på åpenheten i kommunen. Ventelister til sykehjem er det ikke åpenhet om, heller ikke om resultatene ved kommunens skoler. Det mest bekymringsfulle for muligheten for innsyn denne perioden, er den store koalisjonen som ledes av Ap. Det som gir Rita Ottervik et bredt og stabilt styringsgrunnalg, gir også mulighet for å føre viktige politiske drøftinger i lukkede rom. Når sakene kommer opp i formannskap og bystyre, er samarbeidspartiene i stor grad samkjørt på forhånd. På arenaer som er laget for åpen politisk debatt, er sakene allerede avgjort og partiene legger frem felles forslag. Det har vi sett i de foregående periodene, ikke minst i arbeidet med Miljøpakken.

De politiske forskjellene mellom partiene kommer ikke tydelig frem for velgerne. Kanskje er de små partiene heller ikke tjent med ordningen på lang sikt. De kan lett forsvinne i skyggen av det store Ap.

Etter at også Pensjonistpartiet og Venstre gikk med i sentrum-venstresamarbeidet, står Høyre og Frp alene igjen i opposisjon. De skal få noe å bryne seg på mot en bastant mur av rød-grønn-gul enighet der ting er avgjort lenge før de kommer frem til åpen drøfting.