På Stavset skole er 30 lærere samlet for å lære mer om hvordan de skal undervise elever i ambisiøs matte. For voksne betyr det nye måter å løse matematiske utfordringer.

- Den største forskjellen på hva vi gjør nå og det man gjorde tidligere, er at vi jobber mer med at barna skal forstå det de gjør når de regner(+) Reglene er visket bort og det viktige er at elevene skal bli bevisst på hva de har lært, sier lærer i 7. trinn ved Charlottenlund barneskole, Eirik Valla Dønnem.

Han gir elevene en tekstoppgave. Den er nokså vanskelig og sjuendeklassingene blir sittende stille og stirre på teksten. De får tenke selv en stund og kan signalisere dersom de tror de har funnet svaret, eller om de har en strategi for å løse oppgaven. Siden går de i par for å regne ut hva løsningen kan være. De får ingen formler. Ingen X-er eller Y-er. Bare papir og blyant.

foto
Perfeksjonerer undervisningen: Lærer, Eirik Valla Dønnem lytter til Miram og Mina. Til venstre i bildet Kristin Stensaas, som er lærer ved Åsveien skole, og Olaug Svingen, veileder fra Matematikksenteret.

Både lærere og elever på skolebenken

Trondheim er realfagskommune og sammen med «Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen» satses det stort på å utvikle tenkningen omkring tall og regning.

MAM er en forkortelse for «Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning». Enkelt sagt favner prosjektet to ting:

1) Didaktikk, som er mål, begrunnelse, innhold og gjennomføring av matteundervisningen, er det lærerne skal tilegne seg.

2) Nye måter å lære og forstå matematikk, er det elevene blir sittende igjen med.

På Stavset skole denne dagen er det lærere fra ti skoler som får utvikle seg og sin matteundervisning. De har ti moduler de skal igjennom over en periode på to år.

foto
Motiverer til matte: Lederen ved Matematikksenteret, Kjersti Wæge, har hovedfag i matematikk og doktorgrad på motivasjon i dette faget.

- Vi har forskere med ut i skolen for å observere. Sammen utvikler vi en modell for matematikklærere på mellomtrinnet, forteller Kjersti Wæge som er leder ved Matematikksenteret ved NTNU.

Modellen og ressursene som utvikles vil bli en del av utdanningsløpet til mattelærere.

Din og dagens metode

I klasserommet er det konsentrert surr mellom elevene i hvert par. Elevene tester ut tankene sine på hverandre. Alt er lov og på elevenes premisser.

Hvis du er født i forrige århundre, kjære leser, så tenker du kanskje at det hadde vært best om noen hadde skrevet formelen på tavla. Gjerne med kritt. Eller i alle fall at læreren hadde vist elevene hvordan oppgaven best kan løses. Tradisjonelt sett ville læreren gitt elevene et utgangspunkt ved å forklare dem metoden de kan, eller du ville kanskje heller sagt «skal», bruke.

- Vi ønsker å stimulere elevene til å tenke selv. Det tar tid, men det gir uttelling, sier Kjersti Wæge.

Sjuendeklassingene på Stavset er født i 2005. De tar smartboarden i bruk når de skal vise hvordan de selv har kommet frem til det svaret de har endt opp med. Men aller først får de spørsmål om hvordan de har tenkt.

Hvis du vil prøve ut hvordan det kan være å gå i sjuende og løse matteoppgaver i 2018, kan du gå løs på oppgaven som står i egen ramme under saken.

Teste egne tanker

Miriam og Mina forklarer:

- Vi visste ikke hva vi hadde fra start, så vi begynte med det siste tallet i oppgaven og gjorde stykket baklengs. Da kom vi frem til hvor mange klinkekuler Morten hadde i utgangspunktet.

En annen gruppe hadde valgt en annen strategi. De gjettet på et tall å ta utgangspunkt i, ut ifra hva de mente kunne være logisk, så regnet de igjennom et par-tre ganger med ulike alternativer, helt til regnestykket stemte.

Marius får forklare med sine ord at de valgte å arbeide baklengs og Jonas sier noe om hvorfor han synes det var lurt.

- Vi ville forsikre oss om at vi hadde gjort det rett, så vi regnet den andre veien igjen etterpå. Vi fant ut at det var riktig regnet og at svaret vi fant var riktig, forteller Amund.

Elevene forteller, presiserer, repeterer, reformulerer, resonnerer og lytter til hverandre. Læreren gir retning i diskusjonen om Mortens klinkekuler. Elevene har lært og forstått at å regne motsatt vei gir motsatt regneart.

Mestring er mesteren

Denne tilnærmingen fremmer dybdeforståelse, kommunikasjon og motivasjon hos elevene, sier Kjersti Wæge.

De skjønner hva tallene representerer. At de ikke er «bare tall».

- Vi er fokusert på strategien og ikke på svarene. Eventuelle feil er en del av læringsprosessen og brukes aktivt for å komme frem til riktig svar. Elevene møtes med høye faglige utfordringer og motstand gjør at de prøver hardere. Og det er verdt strevet, fordi mestringsfølelsen er stor når de faktisk forstår.

Men hvordan vet dere at metoden faktisk fungerer?

- Fordi vi forsker på det. Da vet vi hva som er god matematikkundervisning. Vi vet at elevene får like gode resultater på eksamen og vi vet at de får mer glede og praktisk nytte av det, når både motivasjon og dybdeforståelsen er på plass, sier Kjersti Wæge.