Sommel i saksbehandlingen er årsak til at 74 av de 225 som ble domfelt for seksualforbrytelser fikk redusert straff. Vår gjennomgang av alle seksualsakene som har vært ført for trønderske domstoler fra 2010 til og med 2014, viser en gjennomgående treghet i systemet fra politiet mottar anmeldelsen til tiltalte blir dømt i retten. I de fleste tilfellene er det politiet som har brukt lang tid på sin etterforskning.
Ett eksempel er dette: I perioden fra 2001 til 2004 fikk mannen sin daværende stedatter til å masturbere ham flere ganger. Stedatteren var tre til seks år. Lagmannsretten ville normalt ha dømt ham til omtrent ett år og åtte måneders fengsel for forholdet. Men saken ble liggende ubehandlet hos politiet i tre år etter anmeldelsen. Mannen fikk kortrere straff. Slik er det i sak etter sak, og mange av dem gjelder barn under 16 år.
LES MER (PLUSS): - Jo eldre bevisene er, jo lettere er det å tvile
Påkjenningen i ventetiden er stor både for offer og for den tiltalte. Offeret kan føle at saken ikke blir tatt alvorlig nok. Tiltalte får ikke gjort seg ferdig med saken. Begge parters liv blir satt på vent. Når så saken skal pådømmes i retten, slår ventetiden positivt ut for den som blir dømt. Ventetiden blir en begrunnelse for å få redusert straff.
Det er Den europeiske menneskerettskonvensjonen som fastslår at det skal tas hensyn til tiltalte når det har tatt urimelig lang tid å få avgjort saken i rettssystemet. Dette er bakgrunnen for at retten ofte reduserer dommene, også for overgrepssaker. Et tilsvarende hensyn tas ikke til offeret. For offeret kan det føles som en ekstra byrde at forbryteren får redusert straff. Ellers i norsk rettssystem er offerets situasjon blitt understreket stadig sterkere, men slik er det ikke når de skyldige får en midlere straff.
- Dette er helt uakseptabelt
Alle de lengeliggende sakene er utgangspunktet for Riksadvokatens sterke oppfordring til politi, påtalemyndighet og rettsvesen om å prioritere saker som handler seksuelle overgrep. Statsadvokaten i Trøndelag, Bjørn K. Soknes, har også vært tydelig på at politiet må skjerpe seg. Etterforskningen kommer for sent i gang, saker blir liggende for lenge. Det kan få betydning for utfallet av sakene fordi vitneutsagn blir mindre pålitelig jo lengre tid det tar.
Dette er problematisk sett fra et rettssikkerhetsmessig synspunkt. Når forbrytere får mildere straffer enn de ifølge vanlig rettspraksis skulle ha fått, svekker det tilliten til straffesystemet.
Politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag beklager igjen at så mange saker blir liggende for hos politiet. Vi skrev også i 2011 om overgrepssaker som er blitt liggende ubehandlet hos poltitet. Moe beklaget også en nedslående rapport om politiets etterforskning av seksuelle overgrep i 2013. Etter en opprydding i 2011 gikk tallene ned, men fra 2012 økte de igjen. I 2014 fikk 29 prosent av sexforbryterne i Sør-Trøndelag redusert straff.
LES MER (PLUSS): Mannen som voldtok henne slapp å sone halve straffen
Det taler til politiets fordel at det i fjor ble etablert et eget voldtektsteam. Spørsmålet er hvorfor det ikke har skjedd før. Et stort antall etterforskere arbeider i dag med overgrepssaker, og kompetansen øker. Politiet har vist vilje til å ta tak i problemene, spørsmålet er bare om de prioriterer overgrepssakene høyt nok. Tallene over reduserte straffer på grunn av lang saksbehandlingstid forteller at det gjør de ikke.
Politi og rettsvesen har fått pålegg om å prioritere lovbrytere under 16 år for å få sakene raskt iretteført og pådømt. Det samme pålegget bør de ha når offeret er et barn. Offer for overgrep er blant de mest sårbare gruppene vi har. De må ha høyeste prioritet.