- Det store kuttet har demotivert de ansatte voldsomt. Folk er bekymret. Det mangler en analyse for konsekvensene, sier Vesna Forbergskog, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund.

- Vi mener forskning og utdanning kommer til å mangle administrativ støtte på grunn av et så stort kutt.

I forbindelse med fusjonen har NTNU-styret vedtatt at administrasjonen skal kuttes med 10 prosent, i praksis 110 millioner kroner. Reduksjonene skulle tas i to etapper, fem prosent i 2017 og fem prosent 2018-2019. NTNU-ledelsen skrur imidlertid opp tempoet og vil spare syv prosent i 2017 og tre prosent i 2018-2019.

Kuttene fordeler seg ulikt mellom fakultetene. De som berøres lite av fusjonen får mindre kutt, fakultetetene som får størst endringer opplever de hardeste reduksjonene. I rektors innstilling begrunnes innsparingene med overgangen fra fire til en administrasjon, stordriftsfordeler og forenkling av prosesser.

Bekymret for kvaliteten

Vesna Forbergskog argumenterer med at sykepleierutdanningen har en god del praksis som del av studiet, og at dette krever mye administrasjon. Fakultetet skal også etablere et nytt institutt for psykisk helse som vil kreve administrativ kapasitet.

- Målet var at fusjonen skulle løfte kvaliteten også på det administrative feltet. Nå ser vi det blir vanskelig å opprettholde den kvaliteten vi har, sier Forbergskog.

I det nye Fakultet for medisin og helsevitenskap er sykepleieutdanningen spredt på tre byer, Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Etter avtale med organisasjonene til de ansatte har NTNU garantert at ingen skal miste jobben på grunn av fusjonen. Denne avtalen gjelder til sommeren 2017. I tillegg har de ansatte i Gjøvik og Ålesund fått garanti for at de skal slippe å flytte på grunn av jobben.

Usikre på jobb

Anne-Britt Hofstad er tillitsvalgt i NTL (Norsk Tjenestemannslag) som organiserer de fleste av de administrative ansatte ved Det medisinsk fakultet. Hun er enig med Forbergskog.

- Ja, vi er bekymret. Kuttene rammer vårt fakultet hardt, sier Hofstad.

- Hvilke konsekvenser frykter dere?

- Et så stort kutt vil i verste fall få konsekvenser for stillinger. Vi har løfte om at ingen skal sies opp, men ingen vet hva som skjer når avtalen løper ut sommeren 2017. Ansatte er også usikre på hva det innebærer å havne i den såkalte kompetansebanken for folk som omplasseres.

- Det nye helsefakultet blir veldig stort med mange ansatte og studenter, er det ikke rimelig at det er her det er mest å hente ut i effektivisering?

- Potensialet er der, men på litt lenger sikt. Dette er en veldig stor prosess som i en overgangsfase krever ekstra ressurser. I en fusjon er det høyt trykk til å begynne med. Det har blitt sagt at fusjonen ikke skal ramme utdanningen og forskningsvirksomheten, men det er vanskelig å se for seg med et så stort kutt, sier Hofstad.

Forsiktig dekan

Dekan Bjørn Gustafsson ved Det medisinske fakultet er med i rektors ledergruppe og uttaler seg forsiktig om kuttet.

- Hvis styret mener kuttet er forsvarlig, skal jeg selvsagt forholde meg til det. Men både jeg og dekan Solrun Valen ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap er samstemte i vår bekymring. Det formidlet vi i dekanmøtet sist uke.

Gustafsson karakteriserer innsparingen som et stort kutt som stiller store krav til administrasjonen.

-Ved nyttår skal et høyt antall ansatte og studenter ivaretas og vi er avhengige av å ha en sikker drift. Vi har en betydelig administrasjon, men det nye fakultetet har flere særpreg, blant annet med mange ansatte i kombinerte stillinger og studenter med praksis i helsevesenet. Dette krever sterke administrative ressurser, sier Gustafsson.

Tillitsvalgt Vesna Forbergskog mener det kuttes for hardt.
Bekymring: - De foreslåtte kuttene i administrasjonen skaper usikkerhet og frykt blant de ansatte ved helseutdanningene, sier Anne-Britt Hofstad, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Det medisinske fakultet, NTNU. Foto: jens petter søraa