Professor Stephen Hawking kunne ikke komme til Trondheim, men holdt tirsdag likevel sitt foredrag for en breddfull sal på Starmus-festivalen.

Publikum lyttet intenst til den rare maskinstemmen, mens vi så Hawking på video direkte fra Cambridge.

75-åringen er blitt mer og mer opptatt av at mennesket må ut i verdensrommet for å sikre at vi har en fremtid.

- Det er tid for å se til andre solsystemer. Den eneste måten å redde oss fra oss selv på, er å spre oss. Det vil fullstendig endre vår fremtid, men det vil også bestemme om vi har noe fremtid i det hele tatt. Jeg tror mennesket vil forlate jorda, sa professoren, som kalles vår tids Einstein. Han sa at de tre viktigste grunnene til å kolonisere verdensrommet er:

1. Global oppvarming og overbefolkning, som tapper jordas ressurser.

2. Universet er et voldsomt sted. Hvis vi venter vil lovene for fysikk og sannsynlighet til slutt sørge for at vi kan utslettes.

3. Mennesket er utforskere av natur og må ut i verdensrommet.

Hvor mye haster det?

Hawking mener vi må handle nå, men erkjenner at det er langsiktig tenkning han holder på med. Hundrevis eller tusener av år.

- Vi kan bruke fantasien og tenke oss en reise til et annet solsystem om 200–500 år. Men det vil ikke bli lett. Vi må etablere sivilisasjoner i miljøer vi vet svært lite om. Tusenvis av mennesker, dyr, planter, insekter og bakterier må fraktes.

Når Hawking ser etter nye kolonier, mener han månen er lite egnet, mens Mars har potensial. Men han ser lenger ut, til vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri og mulige jordlige planeter rundt den.

Langt til naboen

Hvordan det er mulig å reise så ufattelig langt, hadde Hawking ikke noe godt svar på. Han viste til Star Shot-prosjektet, som vil prøve å skyte en bitte liten probe med laserstråler ut i verdensrommet i en hastighet av 20 prosent av lyshastigheten. Men for mennesker å reise så langt, blir en helt annen sak. Da kreves helt ny teknologi som ligger langt frem, mener professoren. Det vil også være en enveisbillett.

Stephen Hawking tror at en ny romalder og mulig kolonisering kan bli et prosjekt som skaper ny entusiasme rundt romfart og vitenskap, slik som på 60-tallet. Kanskje det kan inspirere unge til å satse på forskning, og snu dagen dagens trend med mistro til fakta og vitenskap, mener Hawking.

Professoren håper også at kommersiell romturisme blir tilgjengelig for mange, og at det styrker ansvarsfølelsen for vår egen klode.

Professoren poengterte at han ikke har kansellert setet han ble tilbudt av Richard Branson, som planlegger å tilby romflyvninger snart. Professoren serverte også et spark til Donald Trump, for å trekke USA ut av Parisavtalen. Selv om Hawking mener det er viktig å bekjempe global oppvarming, mener han det ikke må stå i veien for å satse på utforskning av rommet.

Ligg unna aliens!

Selv om budskapet var nokså mørkt, krydret Hawking foredraget som vanlig med humor.

- Sjansen for at vi skal møte intelligent liv på en annen planet er liten, men hvis du møter en alien, så vær forsiktig, rådet professoren, til stor latter fra salen.

- Primitivt liv er mer vanlig, men intelligent liv er veldig sjelden. Noen vil si at det ikke er påvist på jorda ennå, sa stemmen fra Cambridge, til mer latter fra publikum.

Ny æra

- Vi har eksistert to millioner år som art. Sivilisasjonen er 10 000 år gammel, og vi utvikler oss stadig. Skal menneskeheten fortsette i nye to millioner år, vil vår fremtid avhenge av at vi går der ingen har vært før. Jeg håper det beste. Jeg er sikker på at vi ikke har noen annen mulighet, avsluttet Stephen Hawking.

Han fikk stående applaus.

Vil du vite mer om Stephen Hawking? Her kan du lese portrettet «Einstein for vår tid» som sto i Ukeadressa lørdag 17. juni.

foto
Starmus-general Garik Israelian er en stor fan av Stephen Hawking -men synes professoren er blitt nokså pessimistisk. Foto: Mariann Dybdahl