- Vi er i bra flyt med den satsingen vi gjør på Forsvaret og den langtidsplanen vi holder på å gjennomføre, sier forsvarsministeren.

Adresseavisen møter ham på Luftkrigsskolen i Trondheim der han er en av innlederne for årets luftmaktseminar. Tema for seminaret er  «En verden i endring – grunnlaget for Multi-Domain Battle».  Forsvarsministeren bruker de nye F-35-flyene som et kjerneeksempel på den nye tiden og de nye behovene forsvaret har.

- De nye kampflyene snur opp ned på alt vi gjør. Den er en kapasitet som binder sammen enheter. Den kommuniserer med landmakt og marine enheter på en helt annen måte.

- Slår i stykker små diskusjoner

- Forsvarsdiskusjonen har handlet om behovet for hær, landmaktsstyrker og andre enkeltdeler, men dette slår egentlig i stykker mange av de små debattene. Vi må kjøpe utstyr som gjør oss i stand til å kommunisere mellom de ulike delene på en helt annen måte, og vi må utdanne folk som forstår å utnytte teknologien, sier forsvarsministeren

Han viser til at det sikkerhetspolitiske bildet er helt annerledes enn for bare få år siden.

- Hybride trusler, som vi diskuterer, gjør at hvordan en konflikt oppfattes har endret seg. Før kunne vi si når en krig startet og når den sluttet, hvem som deltok, hvor mange soldater fra hæren, hvor mange fra luftforsvaret og hvor mange fra marinen, som kjempet. Fremtidens bilde er at vi er usikre på når en konflikt starter og kanskje hvem som starter den. Alt vil være uklart. Men vi vet at både cyberkrigføring og krigføring i verdensrommet kan komme til å spille viktig roller, sier Bakke-Jensen.

Peker på Ørlandet

Han sier det er mange store utfordringer fremover som følge av dette. Det gjelder blant annet sikkerheten rundt den nye kampflybasen på Ørlandet.

- Vi må også ha en femtegenerasjon kampflybase. Sikkerhetsaspeket gjør også at vi må sikre oss med luftvern når flyene er på bakken, sier han.

Forsvarsministeren sier Norge har et godt utgangspunkt til tross for utfordringene.

- Jeg vil si vi har en god inngang. Langtidsplanen er en god inngang. Utdanningsreformen tar dette opp i seg. Vi må utdanne offiserer som må forstå dette. Vi skal også ha spesialister som utvikler sin kompetanse i lengre tid. Og vi tar det med oss når vi kjøper inn nye kapasiteter, sier forsvarsministeren.

- Men Norge har i dag mange ulike systemer som ikke snakker sammen?

- Ikke alt, men mer og mer. Særtrekket med militært utstyr er at det tar lang tid å utvikle det og at utstyret har lang levetid. Cv90-vognene er nå inne i en oppgradering som setter de i stand til å kommunisere på en helt annet måte med andre systemer, sier Bakke-Jensen.

Vil ikke kritisere noen

- Hva med de tyngre stridsvognene og artilleriet?

Det vil alltid være noe som står igjen. Det viktige er at vi har gode planer og god fremdrift.Vi har en langtidsplan som ser tjue år fremover og denne rulleres hvert fjerde år.

- Har vi et for stort etterslep på forsvarssiden?

- Ja. Det har vi, svarer Bakke-Jensen.

Han ønsker likevel ikke å gjøre det til en partipolitisk debatt om hvem som har sviktet. Isteden viser han til at de to langtidsplanene for Forsvaret, fra 2012 og 2016, har helt ulike vurderinger av den sikkerhetspolitiske situasjonen.

SE VIDEO: Opptak: F-35 lander på Ørlandet

- Jeg bruker ikke energi på å løpe etter rødgrønne politikere. Planene er vedtatt av Stortinget og alle var med på å vedta dem, om de ikke protesterte eksplisitt. Nå må vi må gjøre jobben i dag, sier Bakke-Jensen

- Snakker med Russland

I sitt foredrag peker Bakke-Jensen på at Norge enten vi vil eller ikke, er innenfor Russlands strategiske nærområde, og det kan skje ting andre steder i verden som fører til spenning. Noe som oppfattes som en defensiv handling fra russisk side kan av oss bli oppfattet som en offensiv handling, ifølge Bakke-Jensen. Derfor er det viktig at Norge i tillegg til et selvstendig forsvar støtter seg på Nato-alliansen.

- Russland er ingen direkte militær trussel i dag, men det er en selvhevdende stormakt som står utenfor det vestlige sikkerhetssamarbeidet, sier forsvarsministeren.

Mens alt militært samarbeid med Russland er suspendert etter det folkerettsstridige russiske angrepet på Ukraina, samarbeider Norge og Russland tett om fiskerioppsyn, kystvakt og redningsarbeid.

- Det finnes direkte linje fra forsvarets operative hovedkvarter til den russiske nordflåten. Og det foregikk nylige militære møter på embetsmannsnivå. Det er viktig at vi snakker sammen for å unngå misforståelser, sier Bakke-Jensen.