Historiker Daniel Johansen står og tripper av bare lykke på herregården på Austrått. Adelsmannen Ove Bjelke hadde på 1600-tallet en hage som sto i stil med den staselige hovedbygningen og som må ha vært en av de flotteste hagene i Europa.

Johansen står i spissen for jakten på adelsmannens barokke hage. Helt fram til nå har han vært usikker på hva de kom til å finne. Nå avdekker de en hage som viser at adelsmannen på Austrått var oppdatert på tidens motebilde ute i Europa.

Historiker Daniel Johansen Foto: Marthe Hårstad

Vil gjenskape hagen

- Vi er snart i stand til å gjenskape hagen slik den en gang var på sitt aller vakreste, sier Daniel Johansen. I dag er hagen en gressplen som blir slått med noen mer eller mindre viltvoksende trær rundt.

Tidligere denne uken ble det klart at fylkeskommunen gir én million kroner til Ørland kultursenter. Pengene skal brukes til å lage en plan for hvordan museer, naturverdier og kulturminner gjennom tusen år i Ørland og Bjugn skal tas vare på og bli gjort tilgjengelig for folk.

Har funnet hagen: Historiker Daniel Johansen ved Ørland kultursenter er jublende glad. De avdekker nå den barokke hagen som på 1600-tallet må ha vært topp mote i Europa.

Jakten på hagen

Arkeologer, hagehistorikere og medlemmer i Trondheim metallsøkeklubb har denne uka vært på jakt etter en mulig stashage fra 1600-tallet.

Hagehistorikerne fra universitetet på Ås var temmelig sikre på at de ville finne restene fra en 1800-talls hage. Nå slår hageekspertene fast at de har funnet en barokkhage fra 1600-tallet. Adelsmannen Ove Bjelke må ha anlagt en prakthage samtidig med at han fikk bygget hovedbygningen på Austrått. Her kunne adelsfolkene spasere på de gruslagte gangveiene kantet med berberis og trolig med kjøkkenhager med gressløk rundt inni rutene mellom grusgangene.

- Vi har funnet rester etter gangveiene som må ha vært lagt i et geometrisk rutemønster, forteller professor Annegreth Dietze-Schirdewahn i hagekunsthistorie fra institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Sammen med kollegaen Bjørn Anders Fredriksen har de vært på Austrått i mange omganger for å studere restene av den historiske hagen.

Her gikk hagegangen: Hagehistoriker Bjørn Anders Fredriksen fra universitetet på Ås ved et av stedene der de har avdekket de gamle hagegangene som må ha vært lagt i et geometrisk rutemønster.

1600-tallets geometri

De slår fast at geometriske mønster er typisk for 1600-tallets barokkhager. På 1800-tallet slynget gangveiene seg rundt i hagene. Derfor er de helt sikre på at hagen de nå er i ferd med å avdekke på Austrått er fra 1600-tallet. På 1700-tallet var også økonomien på Austrått dårlig, og det skjedde lite der.

- Det er også naturlig at hagen ble anlagt samtidig og i stil med hovedbygningen, sier de to hageekspertene fra Ås.

Hagepyramiden på Austrått: Dette er den eldste hagepyramiden som hageekspertene kjenner til i Europa. Det vitner om at Ove Bjelke hadde en ambisiøs plan for hagen sin og at han var fullt oppdatert på det internasjonale motebildet.

Hagepyramide var topp mote

I dag står det en hagepyramide bak en hekk rett ved Austråttborgen. Pyramiden ble reist på 1660-tallet til minne om Ove Bjelkes far, Jens Bjelke. Noen trær står på gressplenen som rester fra en allé fra sjøen og opp mot pyramiden. Hagepyramider var topp mote for datidens barokke hager, kan hageekspertene fortelle.

- Dette er den eldste hagepyramiden vi kjenner i Europa. Det vitner om en ambisiøs plan for en hage og et større landskap rundt herresetet, sier Annegreth Dietze-Schirdewahn.

- Du bygger ikke en pyramide og plasserer den utenfor huset ditt uten en plan, fortsetter hun.

Glade hagehistorikere: Annegreth Dietze-Schirdewahn og Bjørn Anders Fredriksen fra universitetet på Ås slår fast at de har funnet en staselig barokkhage fra 1600-tallet.

Gravd opp mengder av skatter

Dag for dag har de gravd opp lag etter lag med minner fra herregårdsetet gjennom tusen år. Gamle mynter og varesegl fra Danmark, Sverige og England fra 1500-tallet og fram til i dag tyder på stor handel med utlandet, og at folkene på Austrått hadde råd til å miste penger.

Funn etter rikdom: Magnus Meistad og Trondheim metallsøkeklubb har funnet mengder av små skatter som mynter, varesegl og våpenskjold. Alt lagt i små plastposer for å bli sendt til vitenskapsmuseet.

- Vi har vært på jakt etter det tidspunktet da hagen var på sitt mest staselige. Når ble det brukt mest penger og tid på denne hagen? spør historiker Daniel Johansen ved Ørland kultursenter. Han er jublende glad for at de nå har funnet svaret. På 1600-tallet var denne delvis skogkledde grønne flekken ved Austråttborgen en staselig barokkhage, trolig forut for sin tid og mer moderne enn det meste i utlandet. Nå skal de legge en plan for hvordan de kan restaurere hagen.

I en artikkel tidligere i sommer med tittelen «Norges Toscana, du liksom» skriver Daniel Johansen at lite av Norge er vernet sammenlignet med De britiske øyer, og vern alene er ikke nødvendigvis et virkemiddel som kan løfte et landskapsbilde.

Skattesøk: Magnus Meistad i Trondheim metallsøkeklubb har hentet opp den ene skatten etter den andre fra rikfolkene på Austrått.

Vil gjenskape hagen

- Folk fortjener å oppleve hagen slik den var på sitt beste, sier Daniel Johansen. Han ser for seg den restaurerte barokkhagen som en del av en større plan for å ta vare på kultur- og naturverdiene i Ørland og Bjugn og gjøre de tilgjengelig for folk.

- Dette vil gjøre det mer attraktivt å bo og være her, sier han.

- Det er ikke minst viktig nå når detkommer mange nye folk til området i forbindelse med kampflybasen.

Johansen skrev tidligere i august at «Det typisk norske er viktig – bare det ikke koster noe». Han skriver i artikkelen at flertallet av våre rikspolitikere er enige om at vår kulturarv og våre naturperler må bevares, men de er i liten grad villig til å bruke penger på det.