- Vi har fått nei til utbygging av sju rekkehus. Kommunen har stipulert med at ett til to barn vil kunne flytte inn i disse, dermed var det full stopp, sier daglig leder i Grilstad Marina.
Er det fullt på skolen så er det fullt. Og da kommer det ikke flere boliger. I rådmannens forslag til skolebehovsplan for Trondheimsskolen 2020-2035 understrekes det enda sterkere enn før, at det er kapasiteten på skolene som skal være styrende for hvor man skal tillate at det bygges boliger.
Her får Trondheim voksesmerter - FINN DIN SKOLEKRETS
Stoppet etter to års planlegging
- Problemene dette skaper for oss som utbyggere er én ting. En annen ting er ringvirkningene. Vi har jobbet konkret med disse rekkehusene i to år. Arkitekter var engasjert etter arkitektkonkurranse og vi hadde forhandlet ferdig avtaler med entreprenører. Graver, tømrere, elektrikere og alt var på plass. De har satt av tid og kapasitet. Det var bare kontraktssignering som gjensto, sier Liv Malvik.
Men først må kommunen gi rammetillatelse. Det vil si at rammene rundt er på plass, som byggets utforming, størrelse og plassering i terrenget. Ett av kravene er plass på skolen i kretsen. Kommuneadministrasjonen legger opp til at dette skal vektes enda tyngre i fremtiden. På Ranheim er skolekapasiteten allerede sprengt, og nye Jakobsli skole på NTNUs tomt lar vente på seg.
LES KOMMENTAR: Byutvikling på stram line
Ser ikke når det skal løsne
- Dette kommer jo ikke som troll av eske på oss. Disse rekkehusene er et lite prosjekt, men vi har allerede fått omkring fem avslag på grunnlag av at det ikke er skolekapasitet her, og det til tross for at områdene er regulert til boligformål, sier Malvik.
De andre sakene løste seg etter hvert. Grilstad Marina har i løpet av seks år bygget 574 leiligheter. En ny bydel.
- Ranheim skole var full da vi begynte her. Både politikere og kommuneadministrasjon har sett det og visst det, men likevel skjer det ikke noe her. Når skal Trondheim kommune bygge nye skoler og danne nye skolekretser? spør Liv Malvik.
- Det er kritisk for oss. Vi har arealer kun her, andre utbyggere har gjerne tomter på ulike steder, men det tettes til i mange områder nå, sier Liv Malvik.
Åtte utbyggere har fått nei
Til nå i år er åtte boligbyggeprosjekter stoppet av kommunen på grunn av manglende skolekapasitet.
I tillegg til de sju boligene på Grilstad, gjelder dette:
∙ 12 boenheter i Aasta Hansteens vei på Persaunet.
∙ 30 leiligheter i Nordre Hallset veg på Munkvoll.
∙ Opp til 108 boenheter i Steinanvegen.
∙ Tre boligblokker i Brudalsvegen på Heimdal.
∙ Fem boenheter i Tillerringen.
∙ 80 i Ranheimsfjæra.
∙ To boligblokker i Egganvegen i Sjetnmarka.
Forundret over utviklingen
Børge Beisvåg er næringspolitisk leder av Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Han er forundret over rådmannen.
- Er det slik at det er skolebehovet som skal styre boligutviklingen? I hvilken retning vil byutviklingen da komme? Og vil forslaget, dersom det går igjennom, endre kommunens holdning til oppstartede boligprosjekter? Det er kommunen som ikke har klart å bygge nok skoler i en tid hvor befolkningsveksten i Trondheim skyter i været, sier Beisvåg.
Han og Liv Malvik i Grilstad Marina lurer på hvordan det vil bli i fremtiden. Og de krever svar fra politikere og administrasjon på om det er beslutningen om ny skole, eller om det er ferdig utbygget kapasitet på skolene som skal avgjøre boligutbygging.
- Det at Trondheim ikke klarer å håndtere pressområdene, samtidig som de ønsker fortetting, skal ikke ramme kjøpere av bolig som kan ha inngått kontrakter på hus som ikke blir. Ei heller boligutviklere og entreprenører, sier Børge Beisvåg.
Brakkene blir faste når skolen er sprengt
Rådmannen trekker i nødbremsen
- Barnas behov kommer foran behovene byens utbyggere har, sier finansdirektør i Trondheim kommune, Olaf Løberg.
Han forsikrer at de har god dialog med utbyggere om hvordan en skal oppnå mer forutsigbarhet omkring skolekapasitet. Løberg sier samtidig at god dialog med FAU og skolene er avgjørende der endring av skolekretsgrenser er nødvendig for å utnytte ledig kapasitet.
- Befolkningsutviklingen krever at politikerne må styre sterkere mot boligutbygging der det er skolekapasitet. Eksempler på skolekretser med ledig kapasitet er Brundalen og Vikåsen, sier Løberg.
I saksfremlegget politikerne skal ta stilling til, står det:
«Bystyret ber rådmannen legge til grunn forventet befolkningsvekst i bydelene og skolenes utnyttelsesgrad over tid ved planlegging av nye skoler og skoleutvidelser. Det skal ikke gis rammetillatelser til utbygging av eksisterende boligfelt med mindre det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet.»
- Dersom utbyggerne hadde god kjennskap til hvor det er skolekapasitet, og hvor kommunen planlegger å øke den, så ville boligbygging og skolekapasitet bli bedre avstemt. Det vesentlige er forutsigbarhet her, både for utbyggerne og kommunen. Alle er tjent med at det er forsvarlig kapasitet på nærskolen når nye familier etablerer seg i et område. Derfor er det viktig at utbyggere og kommunen har dialog om dette allerede når reguleringsplanarbeidet starter, sier Løberg.
Han understreker viktigheten av å ha faktabasert informasjon. Kommunen utarbeider kart som viser ledig kapasitet.
- Vi har gode prognoser brutt ned på skolekrets og vi har god oversikt over utbyggingsplanene i Trondheim. Det er en god start, sier finansdirektør Olaf Løberg.