Jeg skjønner egentlig ingenting av hvordan dette prosjektet havnet her.

Fjerde generasjon på Tverregga, Arne Lernes, rister på hodet. Han er nabo til Kastbrekka, som det politiske flertallet har bestemt skal omreguleres til boliger.

Men han er ikke alene om å undre seg. Det var også flere av politikerne på rådhuset som ikke kunne forstå hvorfor det var så viktig for Ap å gi nettopp Kastbrekka denne gylne muligheten.

foto

- Stor miljøkostnad

De Grønnes varaordfører, Hilde Opoku, er kritisk til Olsøs roller i Kastbrekka-saken.

- Dette er jo lovlig, men etter mitt syn problematisk, gitt at utfallet avviker fra den generelle strategien som lå til grunn for eventuelle omreguleringer, sier Trondheims varaordfører, Hilde Opoku.

foto
Kritisk Varaordfører Hilde Opoku mener Olsøs roller er problematiske. Foto: Rune Petter Ness

Både Olsø og hans nære venn, gruppeleder Geir Waage, har meldt seg inhabile i den omstridte saken. Les deres tilsvar nederst i saken.

Også den tidligere varaordføreren i Trondheim, Knut Fagerbakke (SV), husker saken svært godt.

- Kastbrekka var egentlig det verste. Den største kamelen av alle, absolutt. Området ligger altfor langt ute i periferien, og en utbygging her vil derfor ha en vesentlig stor kostnad miljømessig på grunn av økt biltrafikk.

SV gikk til slutt med på samarbeidspartner Aps ønske i saken – for å forhindre at Ap gikk sammen med Høyre og Frp og dermed omregulerte langt flere områder. Fagerbakke er så kritisk til Olsøs roller at han gir ham følgende råd:

- Mitt råd til Olsø er at han trekker seg fra politikken, først da vil han unngå spekulasjoner om kameraderi.

I strid med planen

Sju kilometer utenfor Trondheim sentrum, forbi Steinan og Risvollan, på jordbruksland og ved inngangen til Estenstadmarka, ligger Kastbrekka. 50 prosent av eiendommen er eid av Staur Eiendom, som eies av Østhus-familien. Advokat og investor Bernt Østhus, er nær venn av Ap-leder og partner i Staur, Rune Olsø. Den 14 dekar store eiendommen eies sammen med Reitan Eiendom, som også har 50 prosent.

ADRESSEAVISEN MENER: Ap fremstår som utbyggernes venn

Området, som ligger midt mellom tre gårder og i dag huser fabrikklokalene til Isfjord Norway, var ett av seks som fikk gullbilletten da det politiske flertallet vedtok å gjøre om jordbruksland til boligformål i 2013. Det samme gjorde et annet område Østhus nå er inne på eiersiden i: Det adskilling større Overvik, på østsiden av byen.

Begge områdene bryter med kommunens strategi om fortetting: Å bygge så nært sentrum som mulig – for å minske biltrafikk og miljøskadelige utslipp. Til tross for at det nå er industri på selve tomta beskriver fylkesmannen i Sør-Trøndelag det slik: Kastbrekka er en satellitt i et større, sammenhengende jordbruksområde, og boligutbygging her vil skape press på ytterligere omdisponering av verdifull dyrkamark.

foto
Omstridt Kastbrekka ligger sju kilometer fra sentrum, ved Estenstadmarka. En tredjedel av eiendommen er innenfor markagrensa. En utbygging her strider mot kommunens strategi om fortetting. Foto: Leikny Kristine Havik Skjærseth

- Isolert øy

Varaordfører Hilde Opoku beskriver situasjonen der partiene skulle forhandle om hvorvidt Kastbrekka skulle omgjøres til LNF-område (landbruk, natur og friluftsområde, red.anm.) som vanskelig å forstå.

- Det var vanskelig å få tak på hvorfor det var så viktig at akkurat Kastbrekka skulle omreguleres til boligområde. Vi fikk ingen gode svar. Inntrykket var at forhandlerne hadde fått en tydelig instruks om at Ap ikke hadde noe å gi i denne saken, sier Opoku i dag.

- Vi skjønte fort at Ap ikke hadde noe å gi. Det var «take it or leave it», sier SVs kommunalråd Ottar Michelsen.

- Ap hadde absolutt ikke noe å gi når det gjaldt Kastbrekka. Den skulle inn, det var ikke spørsmål om annet. Selv om den ligger der som en isolert øy, sier Sp-topp Marte Løvik.

foto
Skulle inn Sp-topp Marte Løvik sier at Ap ikke hadde noe å gi når det gjaldt Kastbrekka. Foto: Kim Nygård

- Det virket litt rart at Kastbrekka var så viktig. Det er ikke et naturlig område å bygge boliger på med tanke på fortettingsstrategien, sier KrF-topp Geirmund Lykke.

Høyres Merethe Ranum er uenig.

- Vi mente at det var naturlig å benytte industriområdet der til et annet formål, også fordi Utleir-området var under utvikling.

Allerede i 2011, to år før Rune Olsø begynner å jobbe for Bernt Østhus, prøver Kastbrekka Eiendom å overbevise byplankontoret om at det bør bygges boliger ved skogkanten i Strindamarka: I tillegg til å være LNF-område, går markagrensa over tomta, og eierne ønsker nå to ting: Å flytte markagrensa og få eiendommen regulert fra landbruk til boligformål. Ett av argumentene som brukes er at det i dag er næringsvirksomhet på tomta, og at dagens leietakere er i ferd med å avvikle virksomheten.

Kastbrekka lykkes ikke i første omgang. Så starter den politiske prosessen.

«Viktig melding»

Rådmannens innstilling til kommunens arealplan legges fram våren 2012, og i juni får Aps gruppeleder Geir Waage flertall for å sende 18 ekstra områder ut på høring – i tillegg til de rådmannen selv foreslår. Kastbrekka er ett av dem. Også SV er med på vedtaket om å sende områdene på høring. Nå starter kampen internt hos de rødgrønne om hvilke av de 18 områdene de til slutt skal gå for.

17. januar 2013 får Geir Waage en epost merket «viktig melding». Den er fra hans forlover og nærmeste venn, Rune Olsø, som ber Waage sjekke sin habilitet, fordi Olsø skal bistå en annen god venn (Bernt Østhus) med noe reguleringsarbeid knyttet til kommuneplanens arealdel. Olsø er på dette tidspunktet gått av som leder i Trondheim Ap, og har permisjon fra bystyret på grunn av jobben i Entra.

foto
Viktig melding Da Rune Olsø ble hyret inn av sin gode venn Bernt Østhus for å bistå med «noe reguleringsarbeid», varslet han en annen nær venn - gruppeleder Geir Waage. Foto: Glen Musk

Nå følger en lengre epostutveksling der Waage ønsker å melde seg inhabil. Kommuneadvokaten sier at med mindre lønna til Olsø er resultatbasert (bedre betaling om oppdraget lykkes, red. anm), så er ikke Waage inhabil. Waage antar at lønna kan være det, uten at han ønsker å sjekke med Olsø. Dialogen ender likevel med at Waage anser seg inhabil.

På spørsmål fra Adresseavisen avviser imidlertid Rune Olsø selv at lønnen var resultatbasert, men at han mottok en fast sum uavhengig av utfall (se under).

Kommunalråd John Stene og Ferhat Güven får i stedet for Waage ansvar for å kjøre forhandlingene. Det er i forhandlingsmøtene med disse to at samarbeidspartiene til Ap ikke synes de får gode svar på hvorfor Kastbrekka er så viktig for Ap å få omregulert. Stene sier at Aps begrunnelse var at dette ikke gikk ut over grøntareal og at det var et industribygg der som skulle legges ned.

- Avviker fra strategien

Rune Olsø gjør akkurat det han har opplyst sin venn Waage om at han vil gjøre. Den tidligere kommunalråden og lederen i Trondheim Ap, gjennomfører nå møter med sine tidligere kolleger – i eget parti, blant samarbeidspartnerne og i opposisjonen - denne gangen som utbyggerens mann. Målet er å overbevise dem om at Kastbrekka er et svært egnet sted til å bygge boliger.

Varaordfører Hilde Opoku var ikke kommunalråd den gangen og ble ikke kontaktet av Olsø. Hun er likevel kritisk til Olsøs lobbyvirksomhet i saken.

- Dette er jo lovlig, men etter mitt syn problematisk, gitt at utfallet avviker fra den generelle strategien som lå til grunn for eventuelle omreguleringer. Vi bor i en liten by, og det hender at flere av oss kan ha ulike roller der vi møter oss selv i døra. Jeg opplever at trondheimspolitikerne er særs forsiktige med å trå over grensen, men dette tilfellet nærmer seg en problematisk grense.

Sps Marte Løvik ble også oppsøkt av Olsø. I et intervju med Adresseavisen 12.september gir Sp-toppen uttrykk for følgende:

- Det er en merkelig sammenblanding, det blir utfordrende og vanskelig å holde tunga rett i munnen. Jeg mener han og Ap kunne vært mer ryddig i disse sakene. Her har flere av områdene hvor Olsø har interesser, fått omgjort status. Det er ekstremt viktig å ha ryddige prosesser rundt slike ting. At grunneiere ønsker å påvirke politikere er helt greit, men hvordan det gjøres og på hvilken måte, må det være åpenhet om, sier hun.

foto
Nok Sp-topp Marte Løvik og partikollega Mariell Toven satte ned Sp-foten i valgkampen i fjor: - Nå sier vi stopp når det gjelder utbygging av dyrka mark, sa de to. Foto: Richard Sagen

Tre uker etter at intervjuet er skriftlig godkjent, ønsker Løvik å trekke denne uttalelsen. Hun sender en ny epost til Adresseavisen om dette, en epost også Rune Olsø og Geir Waage får kopi av. I mailen sier hun at hun har lest gjennom sin egen uttalelse i fred og ro og nå mener at det ikke utfordrende at Olsø tok kontakt, men at det er viktig med ryddighet og åpenhet i alle parti.

Fylkesmannen misforstått?

Merethe Baustad Ranum (H) sier at hun husker godt at Rune Olsø banket på hennes kommunalrådsdør.

-Når man har flere hatter, må man være tydelig på hvilken rolle man har, og dessuten følge habilitetsreglene nøye. For min egen del har jeg vegret meg litt for å lobbe mot egen gruppe når jeg har en annen rolle, for eksempel som styreleder i Birralee. Men jeg mener det ikke vil være riktig å skulle avskjære noen fra den muligheten, sier den tidligere kommunalråden for Høyre.

foto
Tydelig Høyres tidligere kommunalråd, Merethe B. Ranum, understreker at det er viktig å være tydelig på hvilken rolle man har - når man har flere hatter. Foto: Glenn Musk

Rune Olsøs arbeid innebærer også å skrive notater med samme hensikt. Ett sendes de folkevalgte en måned før saken skal opp i bystyret. Mottoet er: «100 nye boliger uten å ta dyrkamark». Gjentatte ganger vises det til at en utbygging ikke vil true landbruksinteressene. At Fylkesmannen mener omregulering kan skape press på omkringliggende dyrkamark, blir imøtegått slik i notatet: «Vi tror derfor Fylkesmannen blander Kastbrekka med andre prosjekter, eller at man har misforstått forslaget».

Bøndene frykter det er slutten

Arne Lernes er fjerde generasjon på gården Tverregga, som er en av de tre nærmeste gårdene til de nye boligblokkene som nå planlegges på Kastbrekka. Det er han som med tiden skal ta over gården.

- Vi frykter at denne utbyggingen betyr slutten på Bjørkmyr som jordbruksområde, og det er en trist tanke. Den gjør at vi som driver jordbruk her ute i stedet for å satse videre på gårdsdriften, heller kanskje venter på at det blir «vår tur» til å selge med god fortjeneste. Prisene så nært inntil byen vil helt klart være forlokkende med tanke på salg. Det er fullt ut forståelig at flere tenker sånn, og særlig nå når en opplever uklare og varierende meldinger inn mot området, sier Lernes.

Lernes reagerer på at utbyggingen strider mot kommunens fortettingsstrategi.

- Disse boligene kunne blitt bygd mange andre plasser. Jeg skjønner egentlig ingenting av hvordan dette prosjektet havnet her – kilt midt mellom tre gårder i et LNF-område. Det henger rett og slett ikke på greip (les hele intervjuet med Arne Lernes på adressa.no).

foto

Halvard Grøseth er en av driverne av Kastbrekka gård – nærmeste nabo til det nye, planlagte boligområdet. De driver med både kornproduksjon og kjøttfe.

- Det blir vanskelig å drive jordbruk her ute nå. Vi får disse boligene tett innpå oss, og her skal det bo mange mennesker som skal inn og ut, de skal ut i marka og så videre. I tillegg kommer det også nye boliger litt lenger borte, på den andre siden av veien. Jeg driver ikke som hobbybonde og skulle gjerne hatt litt langsiktighet. Nå er det slik at ingen av oss vet hva som skjer videre – med vår egen jord, fastslår gårdbruker Grøseth.

- Sterk posisjon i Ap

Tidligere varaordfører Knut Fagerbakke forteller at helga før saken skulle vedtas i bystyret, hadde SV ennå håp om å få Kastbrekka ut av planen.

- Mandagen morgen, før vi skulle gå inn i gruppemøtene, snakket jeg derfor med Geir Waage. Da spurte jeg om det var aktuelt å ta Kastbrekka ut av planen. Han ga uttrykk for at det var uaktuelt.

- Men var ikke Waage inhabil?

- Ja, han var det, og dette var bare en uformell, kort samtale om saken. Han deltok ikke i de formelle møtene om Kastbrekka, det var det John Stene som gjorde. Geir Waage var inhabil på grunn av sitt nære forhold til Olsø, sier Fagerbakke og legger til:

- Jeg tror at presset om at Kastbrekka skulle omreguleres kom fra Rune Olsø og de andre som stod bak dette prosjektet.

- Hvorfor var Kastbrekka så viktig for Ap?

- Grunnen til at dette er en problemstilling er at Rune Olsø har en så sterk posisjon i Ap, samtidig som han er involvert som partner i et av utbyggingsselskapene som eier Kastbrekka. Siden han har så sterk innflytelse i politikken i Trondheim, er det lett at det blir spekulasjoner om at Ap lar seg presse av Olsø til å godta Kastbrekka som boligområde. Dette til tross for at Ap ikke har gjort noe formelt galt i denne prosessen. Alle aktørene som skulle melde seg inhabile i saken, gjorde det.

foto
Kritisk Tidligere varaordfører, Knut Fagerbakke (SV), husker Kastbrekka-saken svært godt. SV prøvde til det siste å få Ap til å bevare Kastbrekka som LNF-område, fordi en utbygging stred imot strategien om byfortetting. Foto: Vegard Eggen

Rykket fram i køen

De Grønne, KrF og Sp brøt til slutt med sine samarbeidspartier, kun SV valgte å legge fram et felles forslag med Ap. 21. mars 2013 vedtar bystyret endelig kommunens arealplan, der Kastbrekka sammen med Overvik, Øvre Rotvoll, Foldal og Reppe omdisponeres fra jordbruksarealer til bolig. Aps Rune Olsø har da permisjon og gruppeleder Geir Waage melder forfall til møtet.

Selv om Kastbrekka nå er vedtatt omdisponert, er det ingen selvfølge at området skal komme først i køen av prosjekter.

Tvert imot. Da Miljødepartementet til slutt sa ja til at LNF-områdene kunne gjøres om til boligområder, kom de samtidig med en tydelig anbefaling: For at kommunen skal nå målet om byfortetting, legger departementet til grunn at potensialet for utbygging innenfor eksisterende byggesone bygges ut før Kastbrekka, Overvik og Foldal. Også rådmannen anbefaler at Kastbrekka og Foldal bør vente til Utleir er bygd ut.

Men nok en gang er politikerne uenige. Når saken vedtas, i bygningsrådet 1.april 2014, melder igjen Geir Waage seg inhabil. Ett år etter første gang, vises det i sakspapirene fremdeles til at det skyldes at sakens utfall kan innebære en særlig økonomisk fordel/tap for Olsø personlig.

I juni 2015 får byplankontoret en epost fra Pir II Arkitekter på vegne av Kastbrekka Eiendom. De ber om et oppstartsmøte for prosjektet og forteller at Morten Lilleberg og Rune Olsø vil stille fra Kastbrekka. Nå starter en lengre prosess der Kastbrekka Eiendom argumenterer for hvorfor markagrensa også må flyttes i forbindelse med utbyggingen. Målet er å få flest mulig boliger. Byplankontoret avviser dette flere ganger, da en flytting av markagrensa ikke er politisk behandlet.

foto
Forslag Dette er en av illustrasjonene Kastbrekka Eiendom leverte til kommunen før sommeren. Området sett fra sør. Det er ennå ikke endelig bestemt hvordan den nye utbyggingen vil bli. Foto: Kastbrekka Eiendom

Nå, i november 2016, er det endelige utkastet til reguleringsplan for Kastbrekka fremdeles ikke klart. Men ifølge byplansjef Hilde Bøkestad tyder den siste dialogen med utbygger på at det nå jobbes videre med et forslag som likevel ikke innebærer en endring av markagrensen.

Nok en gang blir det opp til politikerne, hvordan utbyggingen mellom åkrene på Kastbrekka ender opp.

Aktørenes tilsvar

Leder i Sør-Trøndelag Ap og Staur-partner Rune Olsø understreker at han ikke har deltatt i behandlingen av Kastbrekka - verken i bystyret eller internt i partiet.

- Etter at jeg sluttet i Entra, tenkte jeg en del på hva jeg skulle gjøre og jeg vurderte ulike tilbud. Bernt Østhus og jeg er nære venner, og vi har kjent hverandre lenge. Da jeg fikk et tilbud fra ham om å jobbe med å få omregulert Kastbrekka takket jeg ja, forteller Rune Olsø.

- Hva besto arbeidet i?

- Som en liten del av jobben bisto jeg i arbeidet med å skrive notater, og delta i møter med politikere. Da var jeg veldig tydelig på at jeg opptrådte på vegne av Kastbrekka Eiendom. Hoveddelen av jobben har bestått i mulighetsanalyser, beregninger, markedskartlegging og så videre. Dette er jobben min.

foto
Inhabil Ap-topp og Staur-partner, Rune Olsø, understreker at han ikke har deltatt i behandlingen av Kastbrekka, verken i bysyret eller internt i Ap. Foto: Mari Vold

- Hvorfor tror du Østhus ønsket at du skulle jobbe med å få omregulert dette området?

- Jeg har jobbet med eiendom siden 2005. Jeg har vært i toppledelsen i et av Norges største eiendomsselskap og kan en del om eiendomsutvikling.

- Men dette handlet om å få politikerne til å omregulere et område til boligformål?

- Dette handlet om utviklingen av hele eiendommen, som er et av flere prosjekt jeg jobber med i Staur. Møter med politikere har vært en svært liten del av prosjektet.

- Hvordan var den økonomiske avtalen din med Staur da du jobbet med Kastbrekka?

- Jeg fikk en fast sum for å bistå i dette arbeidet, uavhengig av utfallet i saken. Jeg ville altså fått det samme om eiendommen hadde blitt omregulert eller ei. Jeg har heller ikke i dag bonuser knyttet til utfallet av verken Kastbrekka eller Overvik.

- Du lobbet mot dine tidligere kolleger i rådhuset. Synes du det var uproblematisk som nylig avgått leder i Trondheim Ap å gå på dine partifeller og andre partiers representanter?

- Det er ikke annerledes at jeg møter politikere på vegne av min arbeidsgiver, enn at Høyres Rolf Jarle Brøske møter formannskapet på vegne av sin private arbeidsgiver, eller at bystyrerepresentant Åge Halvorsen fra Høyre har møtt politikere for å påvirke en reguleringssak i Kjøpmannsgata. Hele 58 av de 67 representantene i bystyret er ikke heltidspolitikere. Vi har andre jobber og ved anledning representerer vi våre arbeidsgivere i møtet med kommunen. Det er helt vanlig. Så lenge det håndteres ryddig er det uproblematisk.

- Opoku synes dette er problematisk, også gitt at resultatet avviker fra den vedtatte strategien?

- Alle bystyrerepresentanter som representerer sine arbeidsgivere i møter med kommunen må håndtere disse sakene ryddig. Alle regler er fulgt her og jeg deler Opokus syn på at det er viktig å være påpasselig, slik man har vært i denne saken.

- Sps Marte Løvik sier hun opplevde det som en merkelig sammenblanding, og at det er en utfordrende situasjon?

- Det er merkelig at Adressa hevder dette, for jeg har nylig fått skriftlig bekreftet fra Løvik at hun mener at det at jeg representerte min arbeidsgiver i denne saken ikke var utfordrende. Tvert imot er dette en vanlig situasjon for mange i bystyret som har andre jobber, inkludert representanter i Sp som har egne interesser i saker som kommer til behandling. Og vi er enige om at dette må håndteres ryddig av alle partier og bystyrerepresentanter.

- Fagerbakke tror presset om at Kastbrekka skulle omreguleres kom fra deg og de som stod bak prosjektet. Han råder deg til å trekke deg som politiker for å unngå spekulasjoner om kameraderi?

- Jeg er glad for at Fagerbakke påpeker at alle regler er fulgt i denne saken. Det er viktig å være påpasselig i slike saker. Det er i tillegg en viktig verdi i at man i politikken har folk med ulik bakgrunn, også fra privat næringsliv. Om alle i bystyret som noen gang har representert sin private arbeidsgiver overfor kommunen skulle trukket seg, ville det gjort bystyret mindre representativt.

Olsøs sjef, Staur-eier Bernt Østhus svarer slik på spørsmålet om hvorfor han ønsket at Olsø skulle lobbe opp mot sine tidligere politikerkolleger med å få omdisponert Kastbrekka:

- Premisset for spørsmålet er feil. Han ble ikke engasjert for å lobbe mot sine tidligere politikerkolleger. Tvert om var hans politiske engasjement en utfordring vi diskuterte internt forut for engasjementet, all den tid hans politiske engasjement kunne redusere vår gjennomslagsevne i slike prosesser. Det er imidlertid selvsagt ikke noe galt i at han representerer oss i politiske prosesser så lenge hans og vår interesse klart flagges. Det var imidlertid ikke det han ble engasjert for, sier Bernt Østhus.

- Veldig ryddig

Ap-topp Geir Waage understreker at hans venn og partikollega Rune Olsø er veldig ryddig, og at de to privat verken har diskutert Kastbrekka eller Overvik.

- Vi har ikke det, Rune er veldig ryddig på dette. Da han begynte å jobbe for Østhus med Kastbrekka sendte han mail og oppfordret meg om å få sjekket habiliteten min. Jeg måtte deretter mase på kommuneadvokaten i nær to måneder for å få bli erklært inhabil.

foto
Ryddig Olsøs nære venn, Geir Waage, understreker at han og Olsø privat aldri har diskutert verken Kastbrekka eller Overvik. Foto: Mariann Dybdahl

I Overvik-saken har ikke Waage meldt seg inhabil.

- Hva er den prinsipielle forskjellen på Kastbrekka og Overvik når det kommer til habiliteten?

- Jeg la til grunn at Rune har økonomiske interesser i Kastbrekka og det er et område han jobber med.

- Og det har han ikke i Overvik?

- Nei. Han er inhabil når det gjelder Overvik på grunn av sitt vennskap med Bernt Østhus.

- Hva synes du om at Rune, som nylig avgått leder i Trondheim Ap, begynte å påvirke sine tidligere kolleger i rådhuset på den saken?

- Så lenge man klarer å skille roller, er ikke det et problem. Han er ikke den eneste i bystyret som har gått til eiendomsbransjen, og han er ikke den eneste bystyrerepresentanten som har møtt andre politikere på vegne av sin arbeidsgiver.

- Marte Løvik har sagt hun synes det var en merkelig sammenblanding, og at både Ap og Olsø kunne vært mer ryddig?

- Jeg har sett at Løvik skriftlig til Adressa har påpekt at dette er feil, og at hun ikke mener dette. Da virker det litt rart at Adressa insisterer på å gjenta noe man vet er feil.

- Samarbeidspartnerne sier at Kastbrekka var den største kamelen. De skjønte ikke hvorfor Kastbrekka var så uaktuell å ta ut. Hvorfor var den så viktig å få med?

- Ap-gruppa mente at dette var et av få områder som ikke er dyrkamark. Det var et industriområde, i motsetning til mye annet, og det var en fordel.