Det mener president i Leger Uten Grenser Norge, trønderen Håkon Bolkan (38).
– Forsvaret kan spille en veldig viktig humanitær rolle med sitt utstyr og kompetanse i naturkatastrofer – spesielt i første fase. Det store problemet er når Forsvaret gjør humanitære oppgaver i konflikter. Da har de en annen agenda enn å hjelpe. Da er målet politisk og militært. Det handler om å vinne et område, vinne en befolkning over på sin side. Da gir de ikke humanitær hjelp på bakgrunn av behov, men som en strategi. Humanitær hjelp kan dermed bli et våpen, lokalbefolkningen dras inn i konflikten og kan bli stilt overfor helt umulige valg: Mat og vann i bytte mot informasjon og tysting, sier Håkon Bolkan.
– Hilser du invitten fra sjefen for FSK velkommen; at forsvarets skarpeste avdeling kan bli aktør i internasjonale humanitære oppdrag?
– Nei. Det er problematisk om de bygger opp en humanitær styrke innad i det militære. Dersom Norge skal bruke masse penger på å styrke en humanitær respons, er det andre måter å bruke penger på enn gjennom det militære. Det finnes allerede organisasjoner med lang og god erfaring, blant dem Røde Kors og Leger Uten Grenser – organisasjoner som har jobbet med dette i mange år, og som i enhver sammenheng er nøytral og uavhengig.
- Setter sivilbefolkningen i fare
Hvilke konsekvenser kan det få om militære settes inn i humanitært hjelpearbeid i konflikter?
– Vi ser at det er et stort problem at militære driver systematisk humanitære operasjoner i Afghanistan. Vi vet at det blir gjort for å få opplysninger av sivilbefolkningen, av strategisk anliggende. Det setter sivilbefolkningen i fare. Dessuten erfarer vi at det fører til tomme sykehus og klinikker, fordi folk ikke tør å bruke dem, sier president i Leger Uten Grenser Norge, Håkon Bolkan.
