Etter Aftenpostens avsløringer om feil bruk av pendlerboliger på Stortinget, ble det bestemt at et eget utvalg skulle gå gjennom alle ordningene og godene til Stortinget.

Therese Johnsen, tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, fikk jobben med å lede utvalget. I dag leverte hun rapporten til stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Og utvalget foreslår enstemmige endringer på flere ordninger innenfor reising og pendlerbolig. De foreslår blant annet:

  • Å øke avstandskravet fra 40 til 50 kilometer kjørevei. Fergeforbindelse skal gjelde som kjørevei.

  • At korrekt registrert bostedsadresse i folkeregisteret og faktisk bosted skal være grunnlaget for å søke om pendlerbolig.

  • At det skal innføres et krav om at representantene eier eller leier egen privat bolig på stedet for å få rett til å bli bostedsregistrert etter særregelen i folkeregisterloven.

  • At det skal være mulig for stortingsrepresentanter å flytte ut av Oslo-området i løpet av valgperioden, og få rett til pendlerbolig.

– Det har vært en vanskelig diskusjon som vi har brukt mye tid på, sa Johnsen da hun la frem rapporten.

Det er nå opp til de folkevalgte på Stortinget å avgjøre om utvalgets forslag skal vedtas. Rødt mener utvalget burde tatt hardere i.

– Det er på overtid å stramme inn på stortingsrepresentantenes frynsegoder. Jeg skuffet over at utvalget ikke foreslår kraftigere lut, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Denne reklamen dukket opp rett utenfor Stortinget kort tid etter at Aftenposten avslørte at Kjell Ingolf Ropstad hadde fått dekket pendlerbolig mens han var folkeregistrert på gutterommet hos foreldrene. Nå strammes reglene inn. Foto: Nina Selbo Torset

Vil ha slutt på gutte- og jenterom

Utvalget vil ha slutt på tilfellene hvor stortingsrepresentanter er registrert på gutte- eller jenterommet hos foreldrene. Det må være et reelt leieforhold hvis man bor på samme adresse som foreldrene.

Utvalgsleder Therese Johnsen sier at det ikke er nok å leie et soverom.

– Nei, det er ikke nok. Du må leie en egen bolig, sier Johnsen til Aftenposten.

– En bolig som foreldrene ikke bor i?

– Ja. Hvis en sokkeletasje har en egen enhet, så kan man leie der. Vi har ikke stilt noe krav til størrelse. Det må være en egen boenhet, et reelt leieforhold og man må være folkeregistrert der på det faktiske bostedet.

– Hva er grunnen til at dere vil endre det?

– Vi har vært opptatt av at man skal ha et reelt leieforhold og merkostnader for å ha rett til en pendlerbolig, siden Stortinget dekker alle kostnadene der, sier hun.

Vil ha endring for reiser

Når det gjelder reiser, foreslår utvalget:

  • At ordningen med pendlerreiser videreføres, men avstandskravet øker altså til 50 kilometer.

  • Justering av nivået på utgiftsdekningen for stortingsrepresentanter som pendler med egen bil.

  • At ordningen med familiereiser avvikles

  • En innstramming av reglene for tjenestereiser. Representanten må være minst 50 kilometer borte fra sitt hjemsted for rett til hotellovernatting og diett.

Vil ikke fjerne etterlønn

Flertallet i utvalget vil beholde etterlønnsordningen til stortingsrepresentantene, mens mindretallet ville fjerne denne ordningen.

Flertallet vil ha en «omstillingsytelse» som innebærer at alle avtroppende stortingsrepresentanter som ikke går over i yrkeslivet, kan søke om full godtgjørelse i tre måneder.

Representanter som har hatt vervet i minst to stortingsperioder, kan få 66 prosent av godtgjørelsen i ytterligere seks måneder.

Det betyr at etterlønnen nå kan bli maks ni måneder, mot dagens 15.

Rødts Moxnes mener avgåtte representanter burde melde seg på Nav for oppfølging og ytelser.

– Det er på linje med andre arbeidsledige, sier Moxnes.

Han viser til at en etterlønn på 66 prosent betyr nesten 60.000 kr i måneden.

– En arbeidsledig får maks 35.000 kr i dagpenger, sier han.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og utvalgsleder Therese Johnsen. Foto: Odd Inge Aas

Vil kutte i sykepenger

Utvalget vil også kutte i sykepengene for representantene. Etter 12 måneder mener de at godtgjørelsen bør kuttes til 6G (i dag er det rundt 669.000 kroner).

Et mindretall i utvalget mener det som i dag bør være full godtgjørelse så lenge man er sykmeldt.

Etter at han hadde mottatt rapporten, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) at det er viktig å få på plass ordninger som ikke er til å misforstå.

Utvalget foreslår også å lovfeste opplysningsplikten. Den som søker, skal legge frem dokumentasjon på at vilkårene er oppfylt. Er det oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Stortinget, kan representanten eventuelt straffeforfølges.