Store mengder død fisk fløt opp til overflaten i de to vannene utover formiddagen.
Rotenon ble blandet ned i vannmassene fra båter. Bekkene med utløp til vannene ble behandlet fra land.
Den døde fisken som fløt opp ble samlet opp med håv, og skal destrueres. I tillegg til mort fløt også en del død gjedde opp til overflaten. To lag på til sammen 40–50 personer var i arbeid ved Haukvatnet og Lianvatnet. Ansvarlig for oppsamlingen av død fisk er Trondheim og omland fiskeadministrasjon (TOFA).
Det var eksperter fra Veterinærinstituttet som gjennomførte rotenonbehandlingen på oppdrag fra Trondheim kommune. I løpet av uken skal også Kyvatnet, Theisendammen, Baklidammen, Kobberdammen og Sølvskakkeltjønna behandles. Det skal brukes til sammen 4000 liter av giftstoffet. Rotenon slår ut all fisk.
- Alt har gått etter planen første dag. Jeg er sikker på at vi har klart å utrydde morten i de to vannene. Det dreier seg om titusenvis av fisk, sa prosjektleder Helge Bardal i Veterinærinstituttet mandag ettermiddag.
Les også: Er det naturvern å helle gift i naturen ?
Nå skal morten utryddes
Omstridt behandling
Rotenonbehandlingen i Bymarka er omstridt. I 2004 stemte bystyret ned et forslag om å bruke rotenon til bekjempelse av mort i Bymarka. I januar i år gikk et stort flertall inn for behandling. Den er godkjent av Miljødirektoratet, men flere har kritisert tiltaket.
Målet er å utrydde karpefisken mort fra vannen og hindre spredning til drikkevannskilden Jonsvatnet. Kommunen vil også hindre spredning av en fremmed art i regionen.
Veterinærinstituttet har langt erfaring med bruk av rotenon mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag. Prosjektleder Helge Bardal sier det er lettere å lykkes i en innsjø enn i et vassdrag.
- Behandlingen i seg selv er ikke spesielt komplisert. Men i en elv vil rotenonet forsvinne fortere, i en innsjø holder giften seg lenger i vannmassene. Morten har heller ingen mulighet til å stikke seg unna i en innsjø. I Bymarka tar vi trolig det som er kilden til alle kjente spredninger av mort i Trøndelag, sier Bardal.
Borte etter fire måneder
I 2014 ble Vikerauntjønna rotenonbehandlet etter at det var oppdaget mort. Tjønna ligger kort vei fra Jonsvatnet.
- Det tok mellom tre og fire måneder før rotenonet var borte. Vi forventer det samme i Bymarka, sier naturforvalter Terje Nøst i Trondheim kommune.
Erfaringene viser at biomangfoldet utenom fisk tok seg opp igjen året etter.
- En rapport fra NTNU Vitenskapsmuseet indikerer også at vannkvaliteten bedret seg vesentlig sammenlignet med tidligere, sier Nøst.
Planlegger aksjoner
Ekstremt mye mort
Han er ikke overrasket over de store mengdene død mort som fløt opp i de to vannene i går.
- I flere av vannene som skal rotenonbehandles er det ekstremt mye. Mort har trolig kommet inn fordi fisken er brukt som levende agn under gjeddefiske, sier Nøst.
Debatten omkring rotenonbehandlingen overrasker ikke naturforvalteren.
- Bruk av gift i naturen er ikke en ønskesituasjon. Vi har gjort grundige vurderinger av alle sider, og har støttet oss til vurderinger fra eksterne fagmiljøer, blant annet NTNU Vitenskapsmuseet, sier Nøst.
Naturvernforbundet støtter rotenonbehandling
Ingen aksjoner
Enkelte naturvernere sa på forhånd at de ville vurdere aksjoner, men ingen møtte opp for å protestere mot rotenonbehandlingen i går. Prosjektleder Håkon Pedersen sier kommunen i det store og hele har møtt bred forståelse for tiltaket.
- Vi har fått mange konstruktive tilbakemeldinger på informasjonen vi har gitt, sier Pedersen.
NTNU Vitenskapsmuseet har gjort forundersøkelser av amfibie- og bunnfauna i vannene. Nye undersøkelser i 2017 skal avdekke eventuelle effekter av rotenonbehandlingen på det det biologiske mangfoldet. Det er også samlet inn ørretyngel fra fire bekkestrekninger. Yngelen oppbevares nå i kar, og skal settes ut igjen senere.