Da Ida flyttet fra Bærum til Trondheim i 2009 for å studere, kjøpte foreldrene hennes en fjerdepart av en firemannsbolig i Klostergata.
Les om den geniale boligformen som ble funnet opp i Trondheim
I denne har 26-åringen bodd, hele tiden med en eller flere leieboere for å finansiere det hele. Nå har hun tatt steget og kjøpt boligen selv og har bare én samboer igjen, kjæresten Anton Fjærli fra Frøya. For all del, det har vært hyggelig å bo med venner. Men paret legger ikke skjul på at det etter mange år med trangboddhet er deilig å ha leiligheten for seg selv. Det gjelder både det praktiske hverdagslivet og muligheten til å innrede slik de selv vil.
- Leiligheten her har skiftet stil med hver leieboer. De har jo kommet med en del av sine ting og sin smak, og så har det blitt noe nytt.
Det er først nå i sommer at de virkelig har kunnet la sin stil og smak overta styringa, og det er liten tvil om at særlig Ida har kost seg med dette. Ved siden av studiene i administrasjon og økonomi jobber hun deltid på Ikea. Det gir stor tilgang på inspirasjon og ideer, og selv om det er både arv, loppis- og Finn-funn i leiligheten, er det ingen tvil om at det har blitt handlet mye på jobb.
En hund etter Ikea
Under senga på gjesterommet finner vi en sokkel bygd av Ikea kjøkkenskap, for ekstra oppbevaring i en liten bolig. Tv-benken er også bygd av kjøkkenskap. På kjøkkenet derimot, står en gammel Kallax romdelerhylle og gjør jobben som understell på ekstra kjøkkenbenk med barkrakkplasser. Gode gamle Ivar er i manges øyne blitt degradert til garasje- og bodhyller, men i beiset versjon står et skap stødig midt på stua - mellom den gule ørelappstolen, den sorte skinnsofaen og de gule barstolene som alle kommer fra den gule og blå butikken. Men det er ikke bare flatpakker som gjelder. Slett ikke.
- Mens vi hadde leieboere, var det et problem at gangen ble så full av sko. En gang var jeg nesten på gråten fordi det alltid, alltid var så rotete i gangen. Da gikk Anton ned i kjelleren og bygde en skohylle fra gulv til tak til meg. Av treverk som hadde vært emballasje rundt dører, sier Ida og smiler bredt.
Hun gjorde et varp da hun for noen år siden sjekket opp han som drev Pias bar i Elgeseter gate, konkluderer hun. Tidligere bardriver, nå ingeniørstudent, Anton kommer fra Frøya. Og tror det kan være en fordel å være fra bygda, for da kan man fikse det meste. De koser seg veldig når de holder på med ulike prosjekter, Ida og Anton. Flirer og prøver ut hva som funker og ikke. Det nyeste påhittet til Anton var forresten å sy om en utslitt Ikea-skjorte slik at også Oscar kunne få seg Ikea-uniform. Hunden, altså.
- Jeg satt et par timer og sydde og lo. Og så prøvde jeg den på ham og lo mer. Og så tok jeg bilde og sendte til folk. Og lo enda mer. Det er litt sånn det foregår her hjemme, forteller Anton.
Store skjeggete mannen. Som altså snekrer hyller av uhøvla bord og syr hundeklær for å få seg en latter.
Ida har ønsket seg inventar til leiligheten til jul og bursdag i alle år. Da hun fylte 25, foreslo moren at det kanskje kunne være hyggelig å få en klokke, men Ida holdt på at dusjkabinettet som sto på ønskelista som kombigave til jul- og bursdag ville bli mer brukt enn et ur. Med unntak av noen presanger, som kongle-lampen på stua («den er fra Voga, altså, den er ikke original!»), er innredningen preget av studentbudsjett og sunn fornuft.
Prisbevisste
- Jeg er blitt utrolig prisbevisst av å jobbe på Ikea, for jeg vet hva ting koster der. Og da blir det sånn «de kan da ikke ta 7000 for en tv-benk!» når jeg kikker andre steder.
Dette, kombinert med Anton handyman, har spart dem for mange innkjøp. Et gratis bord kan deles i to og skrus fast i veggen - det blir en ypperlig arbeidspult. De bordbeina som blir til overs kan skrus fast under Ivar-skapet du plukker med fra billigkroken på Ikea, slik at skapet kan stå alene, uten resten av hyllesystemet. En hylle til flasker, krukker og pynteting på kjøkkenet kan lages av emballasjetreverk. Og når vi først snakker om slikt, begge soverommene har fått en ny, beiset vegg. Med budsjettmaterialer.
- På gjesterommet brukte vi underpanel, det billigste vi kunne få tak i og beiset det. På vårt eget soverom vurderte vi beisede finerplater, for det hadde jeg sett på «Tid for hjem», og det var så stilig! Men prisen var ikke så stilig. Så vi valgte å bruke osb-plater som også er treverk, bare mye, mye billigere. Det gitt litt tøff struktur også.
Det er lite hvitt i denne leiligheten. Ida har fått nok av det hvite. I yttergangen har hun tatt en enkel løsning og stiftet opp et stort stykke tekstil bak speil og skjenk, både for å kvitte seg med en hvit vegg og for å binde møblementet sammen til en helhet. På soverommet har de gått mer drastisk til verks.
Ble kvitt hvitt
- Det hadde vært hvitt i alle år, men nå har vi altså dristet oss til å male soverommet mørkt. Og det er så deilig! Det er som å legge seg i en lun krybbe, sier Ida.
Med dypblå, sort og gråbrunt på veggene har de virkelig våget å ta skrittet helt ut. To barkrakker med knall oransje sete tjener som nattbord, men hentes ut til kjøkkenet når det kommer gjester. Smart lagring av ekstrastoler. Over senga henger et brodert bilde. Egentlig kjøpt på kitsch-tull, men så passet det perfekt på det nye soverommet. Humor og alternative løsninger er viktige stikkord når Anton og Ida lar hodet få pause fra pensum for å fordype seg i private prosjekter.