Det har gått en oransjekledd ryddehær på øyrekka utenfor Frøya denne sommeren. De har plukket søppel. Men nå pakker ryddemannskapene sammen for i år selv om det fortsatt er enorme mengder avfall igjen.

foto
Sommerens resultat: På kaien på Mausund ligger de hvite sekkene fulle av plastavfall, plukket på øyene i Frøya denne sommeren. Mye er resultat av gamle synder, og det aller meste kommer fra fiskeindustrien i Europa. Nå avslutter ryddemannskapene sesongen fordi det er slutt på penger. Fortsatt ligger det enorme mengder plastavfall igjen.

- Det må ryddes opp, men det er satt av altfor lite penger til å fjerne den marine forsøplingen, sier daglig leder Odd Arne Arnesen ved Mausund Feltstasjon. Resultatet av sommerens ryddeaksjon fyller hele kaien utenfor feltstasjonen på Mausund. Til sammen har de samlet inn vel tusen kubikk med avfall de to siste årene. Dette er søppel som i flere tiår har havnet på sjøen fra store deler av Europa og endt på land på trøndelagskysten.

- Vi har brukt opp de midlene vi har fått tildelt for i år, men 90 prosent av plastavfallet ligger igjen og burde vært ryddet, sier den daglig lederen for ryddekorpset.

Verken miljøministeren eller Miljødirektoratet kan love nye bevilgninger. Les mer om det lenger ned i saken.

Oppsummering etter 2018

Han har gjort det til en av sine livsoppgaver å rydde plast. Nå har de gjort opp status for arbeidet så langt i 2018. Det viser blant annet:

  • Oppsmuldring av plast går fortere enn forskerne har forutsett.

  • Prøver av jorda viser lag på lag med plast.

  • Plasten fra jorda ender som mikroplast i havet.

  • Fragmenter av makro- og mikroplast er påvist i magesekken til pattedyr og fisk.

  • Nylig ble ti villakser undersøkt. To av de ti hadde plast i magesekken.

Gamle synder

Mye av søppelet de finner, er resultat av gamle synder, men de har også oppdaget at det kommer nytt til.

- I sommer har vi vært på en del øyer som vi ryddet i fjor. Vi er overrasket over hvor stort tilsiget er. Det kommer nytt hele tiden, sier Odd Arne Arnesen.

Han tror ikke det er noen andre steder i Norge med mer plastavfall enn på øyene utenfor Frøya.

Årsaken er at havstrømmene fører plastavfall fra den europeisk atlanterhavskysten nordover til det ender i fjæresteinene i dette området. Det meste de plukker opp, er utenlandsk. Det ser plastrydderne av navn på fiskeesker, potetgullposer eller annet utstyr og avfall. Svært mye kommer fra fiskeindustrien lenger sør i Europa. Svært mye kommer fra England og Skottland og Sør-Europa.

- Øyrekka ligger som et filter og tar imot det meste av avfallet fra havet.

foto
Frøya kommune (i rødt) med sine 4-5000 øyer ligger helt ute i havgapet nordvest for Trondheim.

Oppryddingen haster

- Det haster å få ryddet opp. Mye av avfallet er i ferd med å gå i oppløsning, sier Arnesen.

- Vi er veldig takknemlig for pengene vi får, og vi har fått utrettet mye med de pengene vi får. Men verken vi eller de som bevilger penger var klar over det enorme behovet for å rydde opp.

I 2018 fikk Mausund Feltstasjon to millioner kroner fra Miljødirektoratet for å rydde marint søppel. Året før var bevilgningen fra direktoratet 2,8 millioner kroner. I tillegg har feltstasjonen fått støtte fra Måsøval Fiskeoppdrett, Salmar og Hold Norge Rent. Likevel går ryddingen med underskudd.

- Trenger forutsigbar økonomi

- Vi trenger en mer forutsigbar økonomi skal vi lykkes med dette arbeidet.

Odd Arne Arnesen forteller at de i år har hatt ti kystrenovatører i arbeid fra mars til nå. Disse ser seg nå om etter annet arbeid.

- Når de ansatte slutter, må vi lære opp nye folk neste år. Det koster tid og penger, sier Odd Arne Arnesen.

- Med så mye søppel som det er på Hitra og Frøya, burde dette arbeidet vært prioritert med forutsigbare bevilgninger slik at vi kunne ha holdt på hele året.

foto

Tidkrevende arbeid

I statusrapporten etter årets arbeid forteller Arnesen om det omfattende og tidkrevende arbeidet de er i gang med. Han bruker eksempel fra arbeidet med å rydde plast fra Gjæsingen. Øygruppa består av 30 øyer i Froan landskapsvernområde med om lag 50 hekkende arter. På selve øya bor det i dag to fastboende, mens det i sommersesongen yrer av liv.

Fra feltstasjonen til Gjæsingen tar det en time med båt med tom pram på slep. Tilbake med pram full av avfall, tar det to og en halv time, heter det i rapporten.

Feltstasjonen mangler spesialtilpasset båt og må derfor hente avfallet med en pram.

- Dette medfører mange turer med innhenting av avfall tur-retur Mausund Feltstasjon. Det tar tid og er arbeidskrevende, sier Arnesen.

foto
Pram med avfall: Mausund Feltstasjon driver et møysommelig arbeid for å rydde plastavfall på de 4-5000 øyene i Frøya. De fyller en pram og tauer den med båt tilbake til Mausund Feltstasjon før de drar ut igjen for å hente mer.

Miljødirektoratet: Lover ikke nye bevilgninger

I Miljødirektoratet får ikke Mausund feltstasjon noen lovnad om nye bevilgninger, men seksjonsleder Thomas Hartnik i seksjon for avfall og grunnforurensning har inntrykk av at feltstasjonen jobber veldig bra med et stort problem. Ingen fra direktoratet har besøkt Mausund feltstasjon og har ikke sett hvor stort avfallsproblemet er på øyrekka.

- Det er viktig og veldig bra at avfallet blir plukket opp fra strendene før det skylles ut i havet igjen. Der kan det gjøre mer skade og blir vanskeligere å fjerne, sier seksjonslederen. Han understreker at søppel som ligger på strendene og i havet, kan skade naturen, dyr og er et estetisk problem. Miljødirektoratet har registrert at Mausund feltstasjon ønsker seg flerårige bevilgninger for å gjøre arbeidet med forutsigelig. Det kan han ikke love.

- Det har sammenheng med hvordan Stortinget bevilger penger til oss. Vi har bare mulighet til å gi svært få bevilgninger over flere år. Jeg kan heller ikke love at Mausund feltstasjon får penger neste år, sier Hartnik. Men ifølge ham tar direktoratet hensyn til at feltstasjonen har gjort en god jobb og rapporterer på en ryddig måte hva de har gjort. Hartnik oppfordrer feltstasjonen om å bruke flere frivillige i ryddearbeidet.

Miljøministeren: - Viktig arbeid

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) slår fast at det er enkelt å berømme arbeidet til Mausund feltstasjon.

- Det er viktig og bra, sier han. De to millionene Mausund feltstasjon har fått, kommer fra en pott på 80 millioner til å støtte plastopprydding. Mye av det har gått til frivillig arbeid.

foto
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) Foto: sebastian bjerkvik

- Denne støtteordninga har vi økt fra nesten ingenting til 80 millioner. I år har over 100 000 frivillige deltatt i ryddearbeidet, sier Ola Elvestuen.

15 millioner kroner av de 80 millionene kan brukes til å støtte tiltak over flere år. Resten er engangsmidler. Elvestuen passer på å si at det er Miljødirektoratet som bestemmer hvem som skal få penger og hvor mye hver enkelt skal få.

- Men Mausund feltstasjon må nok søke på nye midler også neste år, sier statsråden.

- Men vi må også redusere forbruket av plast og hindre ny forsøpling. Nytt av året er derfor en panteordning for fritidsbåter. I tillegg bevilger vi 280 millioner kroner i bistandsmidler for første gang i år. De skal blant annet gå til å få på plass gode avfallssystem, fortsetter han. Elvestuen minner om at mye av plastavfallet på øyene utenfor Frøya kommer fra utlandet.