Mens de første minnelysene over den folkekjære kongen ble tent på Slottsplassen i januar 1991, skjønte Wagle at den ferske biskopgjerningen kunne innebære at han ville få en spesiell oppgave.

- Siden kong Olav hadde blitt signet i Nidarosdomen, regnet vi med at kong Harald ville gå i sin fars fotspor. Vi som holdt til i Domen, arbeidet med det for øye etter minnegudstjenesten for kong Olav den 20. januar, sier Wagle (75).

Kongen spurte

Den formelle forespørselen kom noen uker senere. Da var Wagle invitert til audiens på Slottet, noe som var en tradisjon når en biskop blir utnevnt.

- Jeg var på Slottet sammen med Oslo-biskop Andreas Aarflot, og skulle takke for utnevnelsen. Da kom kongen raskt inn på spørsmålet om signing. Han fortalte at han og dronningen gjerne ville signes i Nidarosdomen, forteller Wagle.

Dermed ble det en meget spesiell vår for den ferske biskopen i Nidaros. I løpet av kort tid skulle en signingsgudstjeneste planlegges og gjennomføres, i tillegg til at han selv formelt skulle vigsles til biskopgjerningen.

Hans vigsling skjedde 28. april. Da var kongeparet til stede i Nidarosdomen.

- Det var første gang kongeparet opptrådte offentlig etter at kong Olav var død. Til tross for hoffsorgen, var de til stede og løftet denne begivenheten. Det ble på en måte en linje fra vigslingen til signingen noen måneder senere, sier Wagle.

Vigslet: 28. april ble Finn Wagle vislet til biskop i Nidaros. Kongeparet var midt i hoffsorgen, men deltok i vigslingsgudstjenesten. To måneder senere stod Wagle for signingen av kongeparet.

Strid rundt musikken

Wagle ledet planleggingen av vigslingsgudstjenesten, og beskriver arbeidet som et kappløp med tiden. På få måneder skulle rammen legges, tekster og musikk skulle skrives. Dette var første gang både konge og dronning skulle signes, for kong Olav startet sin kongegjerning som enkemann. Kongeparet deltok selv aktivt i planleggingen, og kom med flere innspill underveis.

Wagle husker spesielt spenningen rundt musikken. Komponist Egil Hovland ble engasjert til å skrive ny musikk, og leverte forskriftsmessig inngangsmusikken. Så fikk han hjerteproblemer og ble innlagt på sykehus.

- Mens Hovland lå på Feiringklinikken, fikk han en nattlig åpenbaring, og skrev musikken ned. Det var blandede reaksjoner på dette verket i det musikalske miljøet i Nidarosdomen, noen mente dette var typisk familiegudstjenestemusikk som ikke egnet seg for en slik anledning. Men dette ble selve høydepunktet, det var et verk preget av ydmykhet og kontemplasjon, og viste seg å passe til anledningen. Kongeparet ble veldig beveget av utgangsmusikken, husker Wagle som gleder seg veldig til å høre igjen musikken under jubileumsgudstjenesten. Dit er både han og kona invitert.

Gråt av glede

Etter signingen denne junidagen i 1991 uttalte Wagle til Adresseavisen at signingsgudstjenesten var en meget sterk opplevelse.

Invitert: Biskop Finn Wagle t.h. gleder seg til et gjensyn med kongeparet og musikken fra signingsgudstjenesten i 1991. Wagle er en av de inviterte til jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen.

25 år etter står dette igjen som et av de største øyeblikk som biskop i Nidaros, en gjerning han avsluttet i 2008.

- Jeg husker det som en veldig bevegende opplevelse. Det var storslått. Det ble slik som vi hadde håpet og arbeidet for, sier Wagle.

- Du gråt, leser jeg?

- Ja, jeg gjorde det. Da det hele var over, så kom det gledestårer. Det var en utladning i takknemlighet, sier Wagle.