Uvær har skadet og knekt spirene på flere kirketårn i Midt-Norge de siste årene. Fagfolk ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR) er redd at det samme kan skje med spiret på Nasjonalhelligdommen.

– Nå tør vi ikke utsette undersøkelsene av domkirkespiret mer. Spiret er åtte meter høyt og kan skade både mennesker og materiell om det brått deiser i bakken, sier fagleder Rune Langås ved NDR.

Synlig stillasbygg

Tårnet på den nyrestaurerte nasjonalhelligdommen sto ferdig i 1903, og siden har verken festet for smijernskonstruksjonen med korset på toppen, eller den gullforgyldte messingkula gjennomgått annet enn nokså overfladiske undersøkelser.

– Vi har hatt tre skadde spir fra andre nesten like gamle kirketårn til reparasjon, og mye tyder på at kulene på spirene har en svakhet. De blir utette og tar inn vann. Når vannet blir stående inne i kula, begynner smijernskontruksjonen å ruste. Vi vet ikke om det samme har skjedd med kula på domkirkespiret, men vi kan ikke ta sjansen på at alt står bra til, sier fagsjefen, som vil forberede byens befolkning på omfattende og svært synlige reparasjonsarbeider de nærmeste ukene.

Allerede onsdag etter påske starter byggingen av et stillas som kommer til å dekke den øvre halvdel av Nidarosdomens velkjente sentraltårn. En kran kommer til å løfte stillasmaterialene opp på toppen av tårnfoten. Materialene blir deretter tatt inn i tårnet og fraktet opp til de synlige vindusgluggene opp mot toppen av tårnhjelmen. Stillaset blir deretter bygd ut fra denne høyden og opp over spiret.

Ferdig til Olavsfestdagene

– Stillaset blir en luftig konstruksjon med stort vindfang. Vi kommer til å følge nøye med på ethvert vindvarsel og fjerne alt av beskyttelsesduker om det blåser opp, sier Langås.

Byggingen av stillasene vil ta to-tre uker, deretter kommer undersøkelsene av spiret til å ta minst like lang tid.

– Finner vi store skader som må repareres, må vi ta den tiden vi trenger. Men vi håper å bli ferdige i god tid før Olavsfestdagene, sier Langås.

Master Stillas AS, som har hatt mange oppdrag i Domkirken tidligere, står for stillasarbeidene også denne gangen. Men én fra NDRs egen stab vil alltid være til stede og påse at kirkebygget sikres på best mulig måte. Sikkerheten til arbeidstakere og personer som ferdes nede på bakken blir også ivaretatt, og en egen sikkerhetssone på bakkenivå blir opprettet.

Den 42 meter høye spisse kobberhjelmen på Nidarsosdomens karakteristiske sentraltårn skjuler en jernkonstruksjon som ble bygd ved Trondhjems Mekaniske verksted i årene etter 1900. Innvendige trapper gjør det mulig å ta seg opp i tårnet som lenge var ansett som et provisorium. Men senere ombyggingsplaner er skrinlagt.

Rustskader på kirkespir

Spirene fra Edøy «nye» kirke samt Rindal og Mo kirke i Rindal er reparert ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider i løpet av de siste årene.

Det er under arbeidet med disse spirene at NDRs fagfolk har oppdaget rustskader inne i kulene på spirene. Disse skadene svekker konstruksjonen så mye at spirene lett kan knekke og blåse over ende i uvær.

Kirkespiret på Nidarosdomen er av helt andre dimensjoner enn på de tre nevnte kirkene. Men spirene er konstruert etter samme prinspipper.

Kula på domkirkespiret måler 90 centimeter i diameter. Undersøkelsene som snart igangsettes vil vise om også denne kula lekker og tar inn vann som kan føre til rustdannelser, og fare for brudd.

Spiret på det kjente Rosenkrantztårnet i Bergen har også vært utsatt for rustskader. Under sterke stormkast i januar i år, knakk spiret tvers av og havnet i bakken, men så tidlig på morgenen at ingen ble truffet.

– Nå tør vi ikke utsette undersøkelsene av domkirkespiret mer. Spiret er åtte meter høyt og kan skade både mennesker og materiell om det brått deiser i bakken, sier fagleder Rune Langås ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. Foto: Morten Antonsen