Får elevene noe igjen for en tidlig innsats i skolen? Og er det verdt pengene?

Forskere i Trondheim, Stavanger og Oslo skal finne ut om elever blir flinkere til å regne og lese når de får en ekstra lærer og undervises i en mindre gruppe.

- En bedre skole er en av regjeringens viktigste prioriteringer og våre ambisjoner er at elevene skal lære mer. Læreren er skolens viktigste ressurs, og målet med forskningsprosjektet er å utvikle kunnskap om effektene av ulike former for økt lærertetthet på 1.–4. trinn, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

foto
Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen.

Tidenes største skoleforskningsprosjekt

- Det er den største enkeltsatsingen i norsk utdanningsforskning noensinne, sier avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Eivind Hovden.

Ikke bare brukes det mye penger, men et rekordstort antall elever og lærere skal bidra. Resultatene vil bidra til å avgjøre hvordan man bruker lærerressursene i skolen i fremtiden.

- I dag har vi for svak kunnskap om hva som faktisk virker. Om fire år er det en ambisjon om å ha valide resultater, sier Hovden.

Prosjektet «Læreeffekt» har en samlet økonomisk ramme på 425 mill. kroner. 65 millioner er øremerket forskning. Resten går til å lønne lærerne.

Vi for vet lite

Utgangspunktet for undersøkelsen er politisk uenighet og svakt forskningsgrunnlag for å kunne si noe om realitetene.

- Høyre og Fremskrittspartiet er skeptiske til om økt lærertetthet hjelper og om det er verdt kostnaden. Regjeringens støttepartier har stor tro på flere lærere per elev. Det førte til et politisk kompromiss for få år tilbake. Gjennom en styrking av undervisningen i form av flere lærere på et tidlig stadium i skoleløpet, såkalt tidlig innsats, håper man på bedre elevresultater, sier professor Hans Bonesrønning ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på NTNU, Dragvoll.

- Vi har sett på omfattende internasjonal forskning. Det store flertallet av undersøkelsene viser at det ikke er noen sammenheng mellom lærertetthet og elevprestasjoner. Det er altså ikke opplagt det blir bedre resultater, sier Bonesrønning.

foto
Forsker: Hans Bonesrønning er leder for «1+1prosjektet» ved Senter for økonomisk forskning (SØF), Institutt for samfunnsøkonomi, Dragvoll.

Dermed er det slik at politikerne putter mye penger inn i noe som har et usikkert utfall.

- Det er en usikker pengebruk. Derfor er oppdraget vårt å gi tydeligere svar som politikerne kan styre etter.

I Norge er det gjort lite forskning på lærertetthet, derfor er satsningen «Læreeffekt» et kostbart gigantprosjekt tilknyttet høy prestisje.

18 nye lærere i Trondheimsskolen

Prosjektet er delt i to: Målinger av leseferdigheter og av matteferdigheter. Sistnevnte er et samarbeid mellom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for økonomisk forskning (SØF) som ligger i Trondheim.

- Det vi skal undersøke, er om smågruppeundervisning i matematikk øker elevenes ferdigheter i faget, sier Hans Bonesrønning om forskningen som har fått navnet «1+1 prosjektet». En lærer, pluss en til.

160 skoler i 10 kommuner er med i undersøkelsen. Halvparten av disse, 80 skoler, får ressurser til å ansette en ekstra lærer i et helt årsverk. De kontrolleres opp mot 80 skoler som ikke får ekstralærer.

- Hver forsøksskole ansetter denne læreren selv, sier Bonesrønning. I Trondheim har 18 skoler fått ressurser til å ansette en ekstra lærer i 100 prosent stilling, over fire år.

Læreren er dedikert til matteundervisning i mindre grupper på småtrinnet. Det er elever på andre, tredje og fjerde trinn som involveres. De blir fulgt i ett, to og tre år. Hver klasse testes ved skolestart om høsten og ved skoleslutt til sommeren. Og forskerne skal se både på resultatene til disse elevene, men også på hva lærerne og skoleledelse egentlig foretar seg i denne prosessen.

Opplegget

På Vikåsen skole er 3B i gang med sitt forsøk. Lærer, Geir Myran, underviser grupper på 4–6 elever over 4–6 uker. Hans håp er at disse elevene skal prestere bedre enn dem i kontrollgruppen.

foto
Refleksjon: Lærer Geir Myran sitter mellom Even og Eline. Han har øyekontakt med elevene sine når han får vite hva de assosierer med ordet «matematikk». «Vanskelig», «regne», «bake», «måle», «tall» og «gøy, gøy, gøy» var noen av stikkordene i elevenes svar.

- Hvis det viser seg at denne type gruppeundervisning har god effekt, kan det bety millioner av kroner i lærerressurser inn i skolen. Det er et desperat ønske om å heve den norske skolen og det håper jeg å bidra til, sier Geir Myran.

Han plasserer Eline, Henrik, Frida, Sandra og Even rundt et bord i et eget klasserom som skal være hans og elevenes prosjektrom i de kommende fire årene. Myran understreker hvilken uvanlig og verdsatt situasjon han og elevene er i, i en travel skolehverdag. Elevene på andre trinn har 5,5 timer matte ukentlig. Tredjeklassingene har 4 timer i uka. Og det er Geir Myran som skal følge gruppene tett hele veien.

foto
Hva, Hvorfor, Hvordan?: Frida og Sandra får svar fra læreren sin med en gang.

- Vi har en unik mulighet til å se hvert enkelt barn. Vi kan møte dem på deres nivå. Og like viktig som det faglige er de prosessene vi kan ha i en liten gruppe, som vi tror gir større forståelse og bedre læring. Matte bør være et samtale og refleksjonsfag, rekker læreren å si før det ringer inn.

Første oppgave for gruppen fra klasse 3B er fri assosiasjon rundt ordet «matematikk».

foto
Variert: Eline og Henrik får bruke klosser, regnestaver, tellelenker og andre fysiske matteredskaper. Det er kanskje ikke nok til en hel klasse, men fungerer godt i grupper.