Fredag åpner integreringsmottaket i Steinkjer - ett av fem slike spesialmottak som statsråden selv har tatt initiativ til.
Egentlig skulle integreringsmottakene åpnet allerede 1. oktober i år, men det ble tidlig klart at man ikke kom til å rekke det.
Nå er målet at to av mottakene skal være fulle i løpet av året, mens de tre andre skal fylles opp i løpet av våren. Mottak etableres i Steinkjer, Larvik, Kristiansand, Oslo og Bodø.
På Steinkjer – som åpnes av statsråden selv – er bare 37 av totalt 75 plasser i bruk.
Ikke kø
Og tall kan tyde på at asylsøkerne ikke akkurat står i kø for å bli en del av de nye mottakene. Per 25. november hadde UDI fått inn totalt rundt 150 søknader.
Adresseavisen har ikke fått oppdaterte tall på søkermassen, men Imdi bekrefter at per 8. desember har cirka 150 beboere fått plass i ett integreringsmottak. Det er totalt 500 plasser til rådighet.
Et anslag viser at cirka 3500 personer kunne potensielt søkt seg til ett av integreringsmottakene.
Det dreier seg blant annet om personer som har fått oppholdstillatelse, men som ennå ikke har fått tildelt kommune – og syrere eller andre som trolig vil få opphold.
– Det jobbes veldig godt med etableringen, og antallet beboere i integreringsmottak øker fra dag til dag, sier seksjonsleder Morten Tjessem i Imdi, som har ansvaret for en del av denne prosessen.
Les også: Tilbød seg å betale penger tilbake til UDI
– Hvorfor tror du såpass få har søkt om plass så langt?
– Vi har innledningsvis i prosjektet informert og innhentet søknader fra dem som er i målgruppen og som allerede bor på de fem integreringsmottakene. Her har responsen vært god, sier han.
Tjessem viser til at UDI nylig har gått ut med en informasjonspakke til alle ordinære mottak, samt startet opp tilsvarende informasjonsarbeid i enkelte transittmottak.
– Her er arbeidet i startfasen og det er ikke mulig å si noe om responsen ennå. Vi forventer å se resultatene av dette i perioden frem mot nyttår. Det har vist seg at enkelte som fikk anledning til å søke lot være fordi de ikke ønsket å binde seg til bosetting i samme kommune, sier Tjessem.
Les også: Opposisjonen med ti bud for bedre integrering
- Bedre opplegg for hver
Den enkelte søker til UDI om å få delta, og de godkjenner eller avslår søknaden. Får de medhold må vedkommende inngå kontrakt med kommunen om integreringsplassen.
Dersom personen bryter denne kontrakten, risikerer asylsøkeren å bli sendt tilbake til et vanlig mottak.
Myndighetenes tanke er at plassene skal være forbeholdt de som virkelig er motiverte for å komme i gang med integreringsprosessen.
Ønsket er å tilby de som har fått opphold og venter på bosetting – eller de som etter alt å dømme kommer til å få opphold – et bedre tilbud enn hva et ordinært mottak kan gi.
Opplegget består blant annet av norskopplæring og språktrening, kultur- og samfunns-kunnskap, karriereveiledning, arbeids- og skolerettede aktiviteter, daglige gjøremål i asylmottaket og andre aktiviteter i samarbeid med frivillige.
Flere kritiske til mottaket
Å flytte de mest motiverte til egne mottak kan gå på bekostning av lik rett til utdanning, mener Utdanningsforbundet.
- Planene om å få innvandrere og asylsøkere raskere i utdanning og jobb har min fulle støtte. Men ideen om et «hurtigspor» for de mest motiverte må ikke gå på bekostning av ett av Utdanningsforbundets aller viktigste grunnprinsipper; lik rett til utdanning for alle, sa tillitsvalgt Solveig Hals nylig til Blandet Utdanning.
Hun mener det, akkurat som i en vanlig skoleklasse, er best at alle går sammen, men at tilbudene selvsagt skal være tilpasset den enkelte.
Tankesmien Agenda har også vært meget kritisk til integreringsmottak av flere ulike grunner, blant annet at en slik differensiering kan skape konflikter ettersom noen favoriseres selv om de ennå ikke har fått opphold. De mener også integreringsmottaket kan gi forventninger om innvilgelse av søknaden, og kan gjøre et eventuelt avslag enda vanskeligere å bære.
Les også: Nå sier alle midtnorske kommuner ja til flyktninger