- Vi må puste rolig og holde pusten akkurat når vi trekker av, sier sjuendeklassingen Emma Aasbakk Engen. Hun forteller at det er viktig å puste dypt inn og ut, ta det rolig og tenke på noe som er positivt.

- Jeg har lært å puste dypt for å bli rolig og at jeg må ha behagelig liggestilling, forteller niendeklassingen Espen André Gunnes Nordengen.

- Det er vanskelig å treffe dersom du ikke er rolig og ligger godt, forklarer han.

Bedre konsentrasjon: - Etter at jeg begynte på skytinga, ble det bedre å sitte på skolen, sier Espen André Gunnes Nordengen

Skyting for bedre konsentrasjon

Rennebu har de to siste årene prøvd ut skytetrening for elever som sliter med konsentrasjonen. Det er et samarbeid mellom Rennebu skytterlag, skolen og kommunen. De strever med uro og konsentrasjonsvansker og har problemer med å komme i gang eller fullføre det de blir satt til.

Emma Aasbakk Engen sammen med lærer og instruktør Mona Isene.

- Dette er ei gruppe som kanskje ikke får så mange positive opplevelser på skolen. De bruker lang tid på å komme i gang med oppgaver og opplever kanskje at når de først har funnet roen og kommet i gang, så er det slutt. Når dette skjer over lang tid, er det lett å miste motivasjonen, sier Mona Isene.

Skytebanen: Her ligger elevene med hver sin instruktør.

- Viktig å være rolig

Hun er lærer i matematikk og naturfag ved Rennebu barne- og ungdomsskole og er selv konkurranseskytter og skyteinstruktør. Det var hun som tok initiativet til «Skyting for mestring» for elever fra 5.–10. trinn. I to år har tolv elever hatt skytetrening på timeplanen i en dobbelttime hver torsdag.

- Når du skyter, er det viktig å være rolig i kroppen. Den effekten ønsker vi å ta med inn i klasserommet.

Skytetrening: Lærer Mona Isene sammen med Matias Øverland Kjeka. - Beveger du våpenet for mye, bommer du, sier han.

Våpen til urolige elever

- Vi fikk jo spørsmålet om det var en god idé å gi denne gruppa våpen, sier den kommunale rådgiveren Trond Jære i prosjektgruppa.

- Nå kan vi vise til forskning og har dokumentasjon og ikke bare påstander som viser at det fungerer. Skytetreningen gir mestringsfølelse, impulskontroll og ro. De klarer å tenke seg om før de handler. Og de skjønner så godt at vi er opptatt av sikkerhet og respekt for våpenet. Alt dette tar de med seg tilbake til klasserommet, sier rådgiver Trond Jære i Rennebu kommune. Han er også aktiv i skytterlaget på fritida.

Rådgiver Trond Jære i Rennebu kommune

Forskningen viser at det nytter

Skytetreningen i Rennebu er evaluert av NTNU-forskere i rapporten «Skytetrening for elever med konsentrasjonsvansker».

- Dette er ikke ei ensarta gruppe. Det som er felles, er at de har konsentrasjonsvansker som fører til at de sliter i skolehverdagen. Selv sier de om seg selv at de har kort lunte. Det er kort vei fra idé til ord og handling. Det kan skape konflikter, sier førsteamanuensis Audhild Løhre ved institutt for lærerutdanning.

Aldri opplevd noe lignende: Det sier førsteamanuensis Audhild Løhre ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

- Konsentrasjonstester før og etter de startet med skyting, viser at de har fått bedre konsentrasjon i løpet av perioden med skytetrening. Flere forteller også at de har tatt i bruk teknikker de har lært på skytebanen med å puste dypt for å bli rolig. Slik har de greid å gå bort fra konflikter i skolehverdagen. Det er første gang i mitt yrkesliv jeg opplever at de greier å styre den korte lunta, sier Løhre. Hun har over 20 år bak seg som psykolog i den kommunale pp-tjenesten.

Skytetreningen: Her ligger Emma Aasbakk Engen sammen med instruktør Karin Haukli.

- Hadde du ventet at skytetrening skulle ha en slik effekt?

- Nei, jeg har aldri opplevd noe sånt. Det er ikke vanlig å ha en slik bedring. Det er så sterkt. Det gleder meg som fagperson at vi ser at de har fått bedre impulskontroll.

Forskningsprosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen med nesten 1,5 millioner kroner og Det frivillige skyttervesen med 400 000 kroner.

Kortspill og prat: Her sitter fra venstre: Ola Hatvik Løkslett (hvit t-skjorte), Emma Aasbakk Engen, Anna Marie Drivstuen, Espen André Gunnes Nordengen, Matias Øverland Kjeka og Kristoffer Holiløkk.

Dryg skoledag

- Jeg ble med for å komme bort fra skoletimen. Det er drygt å sitte en hel dag, sier Espen André Gunnes Nordengen.

- Etter at jeg begynte på skytinga, ble det bedre å sitte på skolen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg begynte å konsentrere meg gradvis bedre, forteller han.

Han sitter ved kafébordet sammen med de andre mens de venter på å komme inn på skytebanen. På skytebanen ligger tre skoleelever med hver sin instruktør ved siden av hverandre og skyter. De andre sitter utenfor og prater og spiller kort. Her er det mye uro rundt bordet, kjappe replikker, fingring med pappkoppene på bordet, tromming med fingrene og risting med føttene.

Siste skytetrening for i år: Det blir markert med kake og saft på klubbhuset til skytterlaget.

Pust og liggestilling

De forteller om pusten. Først må de puste dypt inn og ut for å bli rolig. Deretter må de finne den gode liggestillingen før de trekker av. De forteller at de må konsentrere seg og følge med på det de gjør, for å skyte godt. Og sikkerheten er viktig. De må ha respekt for våpenet.

Resultatet: Emma Aasbakk Engen studerer resultatet etter fem skytinger: 46 poeng.

Etter dagens skytetrening forteller Emma Aasbakk Engen at hun er sånn passe fornøyd med resultatet. Hun har 46 poeng på fem skytinger. Rekorden er fullt hus på alle og 50 poeng.

- Ikke så sint

Konsentrasjonai avtrekket: Emma Aasbakk Engen må trekke litt inn til hun finner trykkpunktet. Så må hun trekke inn sakte, men sikkert for ikke å bevege våpenet for mye.

- Jeg sliter med ting og blir fort sliten, forteller hun. Emma syns skytingen har gjort det lettere for henne både å være hjemme og på skolen.

- Jeg er mer i ro. Før var jeg mer urolig, sint og lei meg. Jeg er ikke så mye sint nå. Her lærer jeg meg å konsentrere meg.

- Men er det ikke farlig med skytevåpen?

- Vi har lært å ha respekt for våpenet. Viss du ikke har respekt for våpenet, vet du ikke hva som skjer. Vi skyter selvsagt ikke på hverandre. Da blir vi utvist eller får straff, sier Emma.