Det er en økning av elever som har særskilte behov og som trenger opplæring utover det ordinære skoletilbudet.

Det viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). I Trondheim kommune trengte 391 barn 2015 spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i 2015. I 2016 hadde tallet økt til 460. Disse kommer om få år over i skolen.

- Vi må se på hva som har skjedd i skolen for at vi ikke skal ha samme utvikling i barnehagen, sier Marit Uthus.

Hun er førsteamanuensis ved NTNU, institutt for lærerutdanning, og har skrevet doktorgrad om spesialpedagogene og deres oppfatning av sin rolle i en skole for alle.

Gruppeundervisningen som fratar eleven rettigheter

- Forskningen min viser at elever med ulike behov blir slått sammen i grupper. Da blir det ofte mer oppbevaring enn opplæring. Og når disse elevene har vidt forskjellige behov, er det ikke så rart at det blir slik heller, sier Uthus.

Hun eksemplifiserer dette med en gruppe elever som en av hennes informanter hadde ansvaret for:

«Vi befinner oss oppe på skolens gamle tørkeloft. Eleven som er født for tidlig, har store problemer med å gå og å se. Og så er det en elev som har angst, vi kan ikke ta heisen for han har sånn angst. Og så er det hun med et syndrom, som plutselig må på do, så da må jeg ta med meg de tre andre elevene. Og så klarer vi ikke å gå fort nok på do, fordi han som er født for tidlig ikke klarer å gå fort nok. Og vi kan jo ikke ta heisen, fordi han med angst ikke klarer det. Så da ender det jo med at hun som må på do gjør i buksa ... Og da må jeg plassere de andre tilbake i klassen … altså det er mye løping rundt på bygget.»

Marit Uthus advarer mot å ensidig satse på allmennpedagogiske tiltak.

LESERINNLEGG: - Jeg fikk en iskald dolk i hjertet

- Særskilte behov vil alltid være der, uansett hvor mye man jobber mot å gjøre skolens ordinære opplæring mere rommelig, sier hun, og gir et eksempel: En elev som er blind blir ikke mindre blind selv med en optimal tilpasning i den vanlige undervisningen. Denne eleven trenger fortsatt spesialpedagogisk oppfølging for å kunne ta del og lære på lik linje med sine medelever, sier Uthus.

Hun mener dagens praktiske løsninger i skolen skaper uverdige forhold.

- Det er uholdbart i en velferdsstat som Norge.

Et etterspurt fag

Marit Uthus understreker at det er ingen dårlige mennesker i dette systemet, men at det handler om hvilke prioriteringer som tas.

I et innlegg i Adresseavisen 21. juli skriver kommunaldirektør Camilla Trud Nereid at alle barn og unge skal ha det samme gode tilbudet uavhengig av hvilke behov de har, hvor i byen og hvilken barnehage eller skole de går i.

- Inkluderingsstanken er førende og skal være overordnet. Spesialundervisning er en forutsetning for nettopp det. Hvordan skal man inkludere uten å kjenne barnas særtrekk? Autisten som Adresseavisen skrev om gir et godt eksempel på det. Dersom barn med særskilte behov ikke får det de trenger og har krav på kan det og bli en trussel for inkluderingen. Sats på spesialpedagogikken i alle ledd og på alle nivå i utdanningssystemet. Spesialpedagogikk er et populært fag og lærerstudentene hos oss sier de ikke hadde klart seg uten, sier førsteamanuensis Marit Uthus.

- Vi ser konturene av en verdikrise

- Hvorfor har det blitt slik?

- Vi har hatt et ideologisk taktskifte. Overalt i samfunnet blir vi utsatt for konkurranse og effektivitet. I skolen gir det utslag i måling av prestasjoner. De barna som utfordres i seg selv blir undervisningsforstyrrende og ønskes ut fordi lærerne, som gjør det aller beste de kan, er presset i arbeidet sitt. De skal igjen nå kompetansemålene med knappe marginer. De trenger avlastning. Det igjen ender opp i at det er ufaglærte som tar undervisningsoppgaver for barn med særskilte behov. Føringen er at det ikke skal forekomme, men at det skjer fordi man trenger flere hender, sier Marit Uthus.

Hun har igjennom sin forskning avdekket flere lovbrudd på elevers rettigheter i skolen.

- Og hva er løsningen?

- Tar man ikke fatt bli gapet for stort, særlig for de alle svakeste. Vi vil få en sterkere utstøting. Rammene må ligge til rette for alle barn for at de skal nå sitt potensial, sier Uthus.

Nå opprettes et spesialpedagogisk forskningsforum i Midt-Norge, som kommunaldirektør Camilla T. Nereid har signalisert at hun vil gå i tett samarbeid med.

- Jeg håper vi kan finne de beste løsningene innenfor de rammene vi har. Og jeg vil understreke at kunsten er å ha flere tanker i hodet samtidig. Allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak er gjensidig avhengige og like viktig for å gi alle barn likeverdige og inkluderende opplæringstilbud, sier Marit Uthus.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter