Alt tyder på at Ap og regjeringen sier ja til at Norge slutter seg til Acer, et EU-organ som bidrar til å regulere kraftmarkedet i Europa. Dermed er flertallet sikret. Det skjedde etter en opprørende konflikt innad i Ap. AUF og 118 Ap-ordførere var imot. En av dem, Ståle Refstie i Sunndal, sa at Acer ville gjøre Norge til «Europas vannklosett».
Debatten om Acer har vært uforsonlig, også utenfor Ap. Anklager om landssvik og miljøfiendtlige holdninger har florert i sosiale medier. Men hva er det egentlig Stortinget vedtar? Kan Brussel ta kontroll over norsk energipolitikk? Går strømprisen i taket? Her er sju spørsmål og svar.
1. Hva er egentlig Acer?
Acer er en del av EUs planlagte «energiunion». Den skal sørge for det blir lettere å bygge strømkabler mellom land og etablere et felles regelverk for kjøp og salg av strøm. Acers rolle er å fremme samarbeid mellom land og løse konflikter mellom dem. Hvis Norge bygger en kabel til Tyskland og det oppstår en krangel om hvordan den skal brukes, kan Acer avgjøre hvordan uenigheten skal løses.
«Førti kroner? For en pakke knekkebrød?»
Acer gjør at vi må opprette RME, en egen myndighet som regulerer kraftmarkedet. Den skal være uavhengig av staten. Derimot kan ikke Acer tvinge Norge til å bygge kraftkabler til utlandet. Hvis vi vil selge strøm til kontinentet, bestemmer vi det selv. Det avgjørende vil i så fall være om det er lønnsomt.
2. Hva skal EU med en «energiunion»?
Land som Polen og Tyskland er i dag avhengige av kullkraft. Det er, for å si det diplomatisk, ikke spesielt klimavennlig. EU mener at landene i Europa må knyttes tettere sammen, slik at markedet for fornybar energi blir mer effektivt.
Flere europeisk land er avhengige av gass fra Russland. Spenningen mellom Europa og Russland har vært høy siden invasjonen på Krim, og flere frykter at russerne skal strupe gasstilførselen for å oppnå politiske mål. Hvis det blir lettere å handle med strøm over landegrensene i Europa, blir det vanskeligere for Russland å bruke gass som et pressmiddel.
3. Blir strømmen dyrere?
Kanskje, men ikke på grunn av Acer. Vi eksporter og importerer strøm allerede, og prisen henger sammen med tilbud og etterspørsel. Hvis vi eksporterer mer strøm enn i dag, kan prisen gå opp, men det er det ikke opp til Acer å bestemme. Strømmen kan også bli billigere. I vinter har vi for eksempel importert atomkraft fra Sverige. Det har sendt strømprisen ned.
LES KOMMENTAREN: En strøm-gigant tar form
4. Betyr det at EU vil bestemme over kraftverkene våre?
Nei. EU vil sørge for at det blir lettere å sende strøm over landegrensene. Da hjemfallsretten ble utfordret av EU i 2001, var det fordi den var i strid EØS-avtalen, som forbyr at private og offentlige eiere blir forskjellsbehandlet. Acer har ingenting med dette å gjøre, men den historiske bakgrunnen gjør Sp's skepsis forståelig.
5. Arbeiderpartiet stiller betingelser for å stemme for Acer. Beskytter de norsk strøm?
Ap har fått gjennomslag for at vi skal trekke oss ut av Acer hvis EU rokker ved det offentlige eierskapet til vannkraftressursene. Norge forplikter seg altså til å gå ut av Acer dersom sjølråderetten er truet.
Seks ting du må vite om lønnsoppgjøret
6. Hvorfor godtar ikke Acer-motstanderne Aps løsning?
LO, SV, KrF, Rødt og Senterpartiet er bekymret for at EU vil gi Acer mer myndighet, og dermed uthule Norges råderett i energipolitikken. I tillegg er LO bekymret for at strømprisen vil gå opp. De mener det vil true arbeidsplassene i kraftkrevende industri. LO er også kritiske til at Ap har gått med på en utenlandskabel til Skottland, som de også mener vil øke strømprisene.
7. Kan vi miste kontrollen over vannkraften i fremtiden?
Acer-motstanderne har rett når de påpeker at EU-organer pleier å få mer omfattende myndighet etter hvert. Hvis det finnes en trussel mot norsk eierskap over kraften, kommer den imidlertid ikke fra Acer.
EU skal snart legge fram den såkalte «vinterpakken», et omfattende regelverk for kraftmarkedet. Konsekvensene for norsk energipolitikk er fremdeles ukjente, men det er grunn til å tro at striden om Acer snart vil framstå som en forpostfekting.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter