- Jeg synes det er artig fordi jeg tidligere egentlig ikke likte fjøs, og jeg var redd for sau. Men det er jeg ikke nå lenger, sier Malin Vognild Skarsein (11), 5. klasseelev ved Midtbygda oppvekstsenter i Oppdal.
Forrige uke startet Midtbygda og Lønset oppvekstsentre med et helt nytt pilotprosjekt, «Bondens medarbeider».
Gjennom et helt driftsår skal elever fra 5.–7. klasse følge tre forskjellige bønder i gangavstand fra skolen, én dag i måneden. Målet med prosjektet er at elevene skal lære om lokal matproduksjon og viktigheten av dette.
- Det er mange unge i dag som ikke har et forhold til matproduksjon og gårdsdrift. Det er derfor vi gjennomfører dette, sier Kjell Jørstad Braut som er rektor ved oppvekstsentra.
Med seg på laget har de fått bondelagene Oppdal og Lønset samt støtte fra fylkeskommunen.
Derfor blir rundballene gule i år
- Artigere enn skole
Tilbake i sauefjøset til Nils Petter Hårstad er elevene i full gang med å gjøre rent fjøset. Malin Vognild Skarsein forteller at hun i dag har gitt sauene mat og saltstenger. Og i fjøset, der trives hun.
- Det er i alle fall artigere her enn å sitte på skolen, sier hun.
Sauebonde Hårstad forteller at han synes det er viktig at elevene er hos ham, og at det er artig å åpne fjøset for dem.
- Jeg tror dette prosjektet vil gjøre det mer stas for oss bønder også, sier han.
Planen for neste måned er allerede lagt: klipping av sau.
- Elevene har sagt at de allerede gleder seg til dette, sier han.
I et annet fjøs i Midtbygda, er det flere elever som har det moro med lokal matproduksjon. Melkebonden Inger Stensem har, i likhet med Nils Petter Hårstad, åpnet dørene.
- Det er artig med elever på gården, sier Stensem.
Hun forteller at hun ble med i prosjektet for å la elevene se hvor maten kommer fra.
- Den prosessen er ikke like naturlig hos de unge lenger, sier hun.
Kolbjørn tror han vet hva kua mener når den rauter
Ordnet siloen
Nede i siloen på gården er sjetteklassingen Theo Stene (11). Oppdraget hans på oppstartsdagen var å ordne siloen, og de fikk også heise opp siloklypa som var full med gras.
- Jeg synes det er bra. Det har vært veldig artig, men det var tungt å jobbe i siloen, sier 11-åringen.
Han forteller at dette bare er den andre gangen han er i et fjøs.
Medelev Pernille Aalbu (11) har derimot litt mer erfaring i fjøs ettersom hun er fra gård. Hun mener dagen så langt bare har vært moro.
- Kalvene er det morsomste, og selv om jeg er fra gård, lærer jeg litt nytt også når jeg er her, sier hun uanstrengt samtidig som noen pågående kyr drar henne litt i kjeledressen.
Flere vil dyrke sin egen mat - ny modell på fremmarsj
Håper på smitteeffekt
I bakgrunnen i kufjøset står Kari Toftaker, leder i Oppdal bondelag, og ser på elevene som sitter på ryggen til kyrne.
- Det er stor stas å se så mange unge i fjøset, sier Toftaker.
- Jeg tror det er en aha-opplevelse for bøndene – det er et litt ensomt yrke og jeg tror det bare er positivt med besøk av elevene.
Hun forteller at det å utvikle dette samarbeidet i samråd med skolen også vil virke inspirerende for bonden.
Lokallagslederen håper pilotprosjektet kan ha en smitteeffekt over til de urbane strøkene, og på så måte skape positive ringvirkninger utenom distriktskommunen.
- Elevene får yrkespraksis, og det er en stor læringskurve. Vi må inspirere deres generasjon til å lære om matproduksjon, sier hun.
Rektor Kjell Jørstad Braut er enig i at det er positivt om prosjektet skaper ringvirkninger utenfor Oppdal.
- Hvis andre finner ut at dette vil la seg gjøre, er det bare positivt, sier han og legger til at de er heldige i Oppdal som har prosjektet bra tilrettelagt med mange gårder i kort avstand til skolene.
- Vi vil gi våre unger denne erfaringen. De må lære seg å forstå de små enhetenes viktighet i lokalsamfunnet, sier Braut videre.
Tine skapte verdier for 3,4 milliarder i Trøndelag
Bra med praktisk arbeid
Bondelagslederen for Lønset, Magnus Grøtan Heggstad, ble litt varm om hjertet av å se så mange unge i fjøset.
- Det virker som det fenger for elevene å være med dyrene. Jeg håper det pirrer nysgjerrigheten deres, sier han.
For ham er det viktigste at elevene forstår hvor maten kommer fra, slik at kretsløpsforståelsen blir bedre. Han tror også det er positivt at elevene kommer seg bort fra skolebenken, slik at de får litt praktisk arbeid og ikke bare teori inn i utdanningen sin.
- Jeg tror det kan gi dem mer motivasjon til å gjøre det bedre på skolen også, at dette blir en form for ei gulrot. De vil ha noe å se frem til hver måned.
Dyrker hvitløk for å skape millioninntekter i Trøndelag
Får utdelt kompetansebevis
I løpet av prosjektet skal elevene lære om alt mulig som er viktig i driften av en gård. På planen deres står alt fra kalving, sauesanking, slakting, bearbeiding av melke- og kjøttprodukter, våronn og utslipp av dyrene på beite som oppgaver som skal gjennomføres.
Til slutt vil skolen ha en avslutningsfest i samarbeid med bondelaget.
- På denne avslutningsfesten vil elevene få utdelt et kompetansebevis som viser hva de har gjort og hva de har lært, sier Kjell Jørstad Braut.
- Festen vil være høytidelig for å gjøre litt stas på elevene, sier han videre.