Etter det Adresseavisen kjenner til var det flere sykepleierledere som deltok i markeringen ved St. Olavs hospital onsdag kveld. Dette til tross for den klare beskjeden fra sykehusdirektør, og sykepleier, Nils Kvernmo, om at de som ledere ble anmodet om å la være.

- På en skala fra 1 til 10, hvor klokt var det å si at de ikke måtte delta i en slik markering?

- I ettertid ser jeg at det ikke var klokt å sende ut en felles e-post med en slik beskjed. Å si noe om lederrollen, må man ta i en samtale hvor man kan gjøre seg noen felles refleksjoner, ikke slik som det skjedde her. Dette handler om utvikling av en kultur og rolleforståelse, og det er ikke noe man kan tvinge gjennom, sier Kvernmo – dagen etter at anslagsvis 900 sykepleiere markerte sin misnøye med å miste et kvarter ved vaktbytte.

- I ettertid ser jeg at det ikke var klokt å sende ut en felles e-post med en slik beskjed, sier styreleder Nils Kvernmo. Foto: Vegard Eggen

Kvernmo er likevel tydelig på at han mener det er feil av ledere, som i prosessen før beslutningen har hatt muligheten til å påvirke den, skal markere motstand i ettertid mot en beslutning de er satt til å iverksette.

- Men hva er problemet med å markere uenighet, så lenge de likevel iverksetter?

- Det handler om forståelse av egen rolle. Vi ønsker at våre ansatte skal delta i den helsepolitiske debatten. Men dette var helt konkret et fakkeltog med reduksjon av møtetid, jeg vet ikke om det er så klokt. Når det er sagt: Dette er nyansert, jeg skjønner at det handler om mer enn det kvarteret. Arbeidslivet og kravene til de ansatte er blitt tøffere.

Kvernmo sier at han ser demonstrasjonen i sammenheng med at dette er år 14 for effektivisering ved sykehuset. Og at folk er frustrerte fordi det ser ut til å fortsette på samme måte.

- Er det ikke bra at de markerer at rammene er for trange, det har jo du selv også gjort ved å skrive kronikker?

- Jeg har valgt å være tydelig i den politiske debatten om at jeg mener sykehussektoren er nedprioritert. Men når budsjettet kommer er det mitt lederansvar å gjennomføre det som er nødvendig. Det er et personlig lederansvar jeg har tatt på meg. Jeg deltar i det generelle ordskiftet og jeg har som leder en unik mulighet til å påvirke beslutninger i eget system. Da kan jeg ikke gå i tog mot beslutningene. At ansatte velger å markere sine meninger og delta i den helsepolitiske debatten, er veldig bra. Som leder skal du gjennomføre beslutningene, og har da et annet ansvar.

- Mener du at ledere som deltok i demonstrasjonen ikke tar sitt lederansvar?

- Nei, det mener jeg ikke. Jeg mener at de ikke burde ha deltatt fordi du har vært en del av beslutningsprosessen og skal gjennomføre, men at de deltok betyr ikke at de ikke tar lederansvar.

- Vil det få konsekvenser for dem som deltok?

- Nei, nei. Vi driver ikke med avstraffing, vi holder på med opplæring og veiledning.

- Det er vel begrenset innflytelse en mellomleder i sykehuset har på systemet?

- Det er et poeng at det er forskjell på direktøren og seksjonslederen på nivå 4. Men jeg står fast på at lederrollen er personlig ansvar.

Kvernmo understreker at beslutningen skal risikovurderes. Hvis det kommer fram at det noen steder ikke er forsvarlig, eventuelt ikke fornuftig, må man diskutere andre løsninger.

- Men man må da komme med forslag slik at vi løser det som er vår totale utfordring.

- Og slike forslag foreligger ikke?

- Jeg har nå mottatt en e-post fra én klinikksjef som legger fram en annen modell på deler av sitt område. Dette skal jeg gå inn i og vurdere nærmere, sier Kvernmo.

Sykepleierledere som har forhørt seg med Norsk Sykepleierforbund har fått beskjed om at de måtte gjøre en grundig vurdering selv av om de skulle delta, siden ledelsen var så tydelig på at de ikke skulle gå. Nå sier altså Kvernmo at det ikke skal få etterspill.

Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund ved St. Olavs hospital, Maiken Isachsen-Hagen, håper fortsatt forslaget om et kvarters reduksjon kan reverseres.

- Jeg mener i hvert fall at det aldri er for sent å snu. Ukloke vedtak som er fattet, kan man gå tilbake på.

Det var sterke meninger blant deltagerne i demonstrasjonen. Foto: Christine Schefte

Arrangementet utenfor sykehuset onsdag var ikke en protest mot dårlige rammevilkår for sykehusene generelt. Likevel henger ting sammen. Isachsen-Hagen sier hele sykehuset er veldig presset – og at det også gjenspeilet seg i sykepleiernes paroler.

- Nå må noen snart ta til seg at det ikke er samsvar mellom de kravene som stilles til kvalitet og behandling og de økonomiske bevilgningene som gis, sier Isachsen Hagen.