– Rundt 1700 sivilingeniørstudenter tar faget matematikk 1 ved NTNU hvert år. Det er rundt 80 prosent av alle ingeniørstudenter i landet. Tenk på all den tiden vi kaster bort i løpet av 56 timer med forelesninger i et semester dersom det ikke er effektiv bruk av læringstid, sier Mette Langås, professor i statistikk ved NTNU.

Et stort prosjekt ved navn «kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk» (KTDiM) har gjennomført og kartlagt en stor omlegging av tre grunnleggende matematikkfag for sivilingeniørstudenter ved NTNU.

Forskning på studentene viser at omleggingen har gitt gode resultater.

LES OGSÅ: Trondheim er en by med unge kloke hoder

Kvalitetsheving

Mattefagene i grunnutdanningen til alle sivilingeniører har hatt utfordringer med frafall og dårlige eksamensresultater. Det er bakgrunnen for at Institutt for matematiske fag har lagt om store deler av undervisningsopplegget.

I en rapport til Kunnskapsdepartementet, trekker NTNU frem omleggingen som et av to eksempler der de virkelig har lykkes med å heve kvaliteten på undervisningen.

– Noe av det viktigste vi har gjort som del av prosjektet er å kartlegge hvordan studentene bruker de forskjellige læringsressursene i matematikkfagene og hva de synes om dem. Det gjør at vi kan dokumentere hva som virker godt slik at alle underviserne kan dra nytte av de andres erfaringer, sier Langås som leder prosjektet sammen med kollega Mats Ehrnström.

LES OGSÅ: Tre fagmiljøer fra NTNU er med i finalen for å få status som senter for fremragende utdanning.

I studio

De to store hovedområdene i omleggingsprosjektet har vært å heve kvaliteten på læringsressursene, og gjøre stoffet mer tilgjengelig ved å presentere faget på flere måter.

En ny mattelab der studenter kan få hjelp med oppgaver er åpen 28 timer i uka. Studentene i Matematikk 1 har besøkt labben i snitt 1500 ganger hver uke.

I tillegg har man bygget opp en stor oppgavebank og temasider som fungerer som en åpen lærebok på nettsidene for faget. Nye elektroniske oppgavesett er tatt i bruk, det er gjort videoopptak av forelesninger, og underviserne har vært i studio for å lage filmer som presenterer stoffet.

– Det er viktig at studentene trives med undervisningen og at stoffet er så lett tilgjengelig og forståelig som mulig. Vi ser at de kommer på forelesningene, og så i etterkant spoler til et bestemt punkt der det er noe de lurte på i et opptak. Man lærer på forskjellige måter, og vi ser at studentene bruker ressursene slik det passer dem, sier Frode Rønning, professor i matematikk ved NTNU.

LES OGSÅ: Bruker sommerferien på å lære matte

Lettere overgang

Langås sier mange hun møter i samfunnet tror at mye av universitetsutdanningen i matematikk foregår slik den gjorde for over 50 år siden, der en underviser legger frem en forberedt presentasjon med tavle og kritt.

– Spørreundersøkelser viser at 80 prosent av studentene mener forelesningene er viktige i matteundervisningen sin. Forelesningene er en viktig brikke i undervisningen, men det er mange andre brikker også, sier hun.

Som sine kolleger, er professor og nestleder ved instituttet, Aslak Bakke Buan, involvert i prosjektet.

– De fleste tar sitt første mattefag første semester som student. Vi gjør overgangen fra videregående skole lettere. Forelesningene er i større grad interaktive nå, og underviseren går rundt og snakker med studentene i forelesningen, sier Buan.

LES OGSÅ: Der NTNU tilbyr samme fag i flere byer er det klart lettere å komme inn i Gjøvik og Ålesund enn i Trondheim.

Fornøyde studenter

I rapporten til Kunnskapsdepartementet, trekker NTNU frem at strykprosenten i Matematikk 1 er halvert fra 31 prosent i 2013 til 15 prosent i 2015. Snittkarakteren i faget er også bedret fra C til B.

De tre professorene er mer forsiktige.

– Det er et stort arbeidspress for sivilingeniørstudentene. Vi ser flere som leverer blanke eksamensbesvarelser for å ha rett til å ta faget opp igjen, noe som gir en kunstig høy strykprosent. Andelen stryk har også variert en god del, sier Rønning.

– Vi kan ikke si helt sikkert at hele endringen skylles KTDiM. Vi kan si med stor sannsynlighet at de samlede endringene utgjør en forskjell. I de store spørreundersøkelsene sier studentene at de i stor grad er fornøyde, og at de er glade for å bli hørt, sier Langås.

– En åttendel av hele sivilingeniørutdanningen er mattekurs, men de er del av en større helhet. Hittil har vi sett på grunnutdanningen. Vi skal se videre på mattefagenes rolle i utdanningen, sier Aslak Bakke Buan.

LES OGSÅ: Flere hundre trønderske ungdommer står nå uten mulighet til å sluttføre sin fagutdanning, fordi de ikke har lærlingplass.

LES OGSÅ: Jenteandelen ved teknologistudium på NTNU halvert på ett år

foto
Snittkarakteren i Matematikk 1 for sivilingeniører ved NTNU har gått opp en hel karakter etter en stor omlegging av faget. Professorene Aslak Bakke Buan (t.v.), Frode Rønning, og Mette Langås skal nå se videre på mattefagenes rolle i hele utdanningsløpet. Foto: Leikny Kristine Havik Skjærseth, Adresseavisen