Ved hjelp av DNA-prøver fra «Agnes» og til sammen hundre skjeletter fra middelalderbyen Trondheim skal NTNU-forskere finne ut hvordan og når helse og velferd ble et offentlig ansvar.

Hypotesen til forskerne er at «den skitne middelalderen» ikke var skitten, men snarere opptatt av å holde sykdom på avstand. Forskningsprosjektet har fått navnet «Medieval Urban Health 1000-1600» og blir ledet av en arkeolog og en biolog. De håper å kunne omskrive historien når det gjelder sykdom, helse og velferd.

Dette er «Agnes»: Hun døde rundt år 1200 da hun var i 20-årene. Nå skal DNA-materialet hennes hjelpe forskerne til å finne ut om helsetilstanden i middelalderbyen Trondheim. Biologen Hans Stenøien (t.v.) og arkeologen Axel Christophersen.

I en kronikk nylig skriver professor i arkeologi Axel Christophersen: Trondheim opplever en fornyet interesse for arkeologien i bygrunnen, men det er ikke innlysende at det varer ved.

Avfallshåndtering og hygiene

- Vi skal ta DNA-prøver av skjelettene for å få fram sykdoms- og helsedata, og vi skal bruke isotop-analyser for å finne fram til kosthold og hvor folk har oppholdt seg før de flyttet til byen, sier professor i arkeologi Axel Christophersen.

- Vi skal analysere hele det middelalderske bylandskapet i Trondheim med sikte på å finne fram til skiftende sanitære forholdsregler som avfallshåndtering, vannforvaltning, vedlikeholdsrutiner og personlige hygieneforanstaltninger for å identifisere ulike smittekilder og tiltak mot disse, fortsetter han.

Forskerne tror de skal avlive myten om den mørke middelalderen der folk gitt rundt i gater som fløt av kloakk og avfall.

Forskningsmateriale: «Agnes» og hundre andre skjeletter er forskningsbasen til professor i biologi Hans Stenøien (t.v.) og professor i arkeologi Axel Christophersen (t.h.). «Agnes» i midten.

«Agnes» fra år 1200

«Agnes» heter formelt SKJ152. Hun var 157 cm høy. Da hun døde rundt år 1200, var hun i 20-årene. Hun ble gravlagt på kirkegården der folkebiblioteket ligger i dag. Hun er ett av flere tusen skjelett som er funnet på gravplassene i middelalderens Trondheim og som forskerne har tilgang på.

I dette prosjektet skal de analysere DNA-materialet til hundre mennesker som en gang gikk rundt i byens gater. En gruppe skal være fra 1000-1200-tallet, en gruppe fra 1200-1400-tallet og den siste fra 1400-1600-tallet. Dette materialet skal sammenlignes med data om helsetilstanden vår i dag. Slik håper de å se forandringer og utviklingstrekk når det gjelder kosthold, helse og sykdommer.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Myr - en nøkkel til verdens klima

Godt bevart DNA

Nye metoder gjør forskerne i stand til å gjøre DNA-analyser relativt billig og samtidig få ut langt mer informasjon enn før. Arkeologen Axel Christophersen og biologen Hans Stenøien slår fast at DNA-materialet i trondheimsskjelettene har vist seg å være svært godt bevart og egnet for forskning. Hvorfor det er slik vet de ikke ennå, men regner med at det kan ha med klima og jordsmonn å gjøre.

- Vi kan lage tidsserier fordi DNA-materialet i skjelettene funnet i Trondheim er av eksepsjonelt god kvalitet, sier professor i biologi Hans Stenøien.

- Slik får vi informasjon fra mange individ i samme periode.

Målet er å beskrive og analysere hvordan helse og velferd utviklet seg i middelalderens Trondheim i perioden fra år 1000 til 1600. Forskerne vil vite hvordan klimatiske, fysiske og økologiske forhold i og omkring byen i perioden kan ha påvirket den allmenne helsesituasjonen. Det store spørsmålet er hva som skjedde som førte til at helse gikk fra bare å være et privat anliggende til å bli et fellesskapsansvar.

Forskerne: Professor i arkeologi Axel Christophersen( t.v.) og professor i biologi Hans Stenøien ved NTNU har fått ti millioner til å forske på helsetilstanden i middelalderbyen Trondheim.

Helse et felles ansvar?

Når fikk de renhold i gatene? Hva gjorde de med avfallet sitt? Når begynte de å fjerne grovvannet og fikk rutiner for å bruke latrine når de skulle på do? Dette er spørsmål forskergruppen håper å finne svar på. Alt dette handler om problemer menneskene får når de flytter sammen i byer.

Forskerne har et håp om at funnene de gjør om helseutviklingen i middelalderbyen Trondheim, kan komme til nytte i hurtigvoksende storbyer i andre deler av verden. I middelalderen kom folk flyttende til Trondheim og skapte byen. Det samme skjer andre steder i dag.

Svartedauden

De lurer på hva som skjedde da Svartedauden tok livet av 70 prosent av befolkningen i 1350. Forskningsprosjektet skal finne svar på hva som skjedde genetisk i forbindelse med denne katastrofen og hva som skjedde etterpå. De tror det kan bidra til å bedre forstå både sosiale og genetiske konsekvenser av katastrofer.

- Det er interessant å se hvordan kultur- og naturhistorien er viklet inn i hverandre og har formet dagens mennesker, sier biologen Hans Stenøien

Han slår fast at det var tøffe tider i middelalderbyen.

- Det var epidemier og pandemier. Folk døde som fluer, sier Stenøien. Han tegner opp en graf over befolkningsutviklingen med voldsom folkevekst fram til 1350. Da døde de aller fleste med Svartedauden. Etter det gikk det flere hundre år med få mennesker i byen trolig på grunn av ulike sykdommer. Først på 1600-tallet er det tydelig vekst i folketallet. Forskerne håper å komme nærmere et svar på hvorfor det var slik.

Vil avlive myter

- På 1600-tallet nærmer vi oss opplysningstiden og det har vært vanlig å regne med at folk fikk mer kunnskap om hvordan de skulle unngå smitte. Vi har klare, men lite brukte bevis for at de skjønte det mye før den tid og at den store dødeligheten tidligere har flere årsaker, sier Axel Christophersen. Men han slår fast at i løpet av denne perioden på 600 år gikk menneskene fra å tro at sykdom var «Guds vilje» og unngåelig, til å lære seg hvordan de kunne hindre å bli smittet.

- Allerede på slutten av 1100-tallet bygde middelaldermenneskene i Trondheim latriner, fikk dreneringsrenner i gatene og organiserte avfallshenting, sier Christophersen. Han mener dette er eksempel på at fellesskapet hadde evne til å ta ansvar for helsen til folk også i middelalderen.