Reaksjonene har vært mange etter at det ble kjent at SFO ved Steindal skole tilbyr egen jente- og gutteklubb i skolefritidsordningen (SFO). Der tilbys det etter barnas eget ønske egne aktiviteter for jenter og gutter.

Mange har spesielt reagert på at jentene har neglespa, mens guttene skal ha fart og moro i gymsalen.

LES HER: Steindal skole vil ikke lenger ha jenteklubb og gutteklubb i SFO

Som forventet

Professor i pedagogikk, Gunn Imsen, har jobbet med likestillingsproblematikk store deler av sin karriere.

- Når man ber om barns medvirkning kan man ikke forvente noe annet. Spesielt ikke i den alderen, sier Imsen, som samtidig roser SFO på Steindal for å involvere ungene, og be om deres meninger.

- Når ungene blir tatt med i planleggingen, kan man ikke vente seg noe annet enn rosasyke hos jenter. Det er veldig typisk, fordi kjønnsstereotypiene er sterke i den alderen, sier hun.

Imsen beroliger samtidig foreldre og andre med at interessene forandrer seg med alderen.

Stoppe rosahysteriet

- SFO klarer ikke stoppe rosahysteriet uansett. Det er overalt.

Hun viser til at barn begynner å interessere seg for kjønnsidentitet i tre-fire-års alderen. Det er da de begynner å bli seg bevisst kjønnsrollene for alvor.

- Da starter de å undersøke hva det vil si å være jente og gutt, at man gjør slik og slik. Det har mange sider, og de voksne kan ikke bare sprette opp og si nei, nei. De klarer uansett ikke å stoppe interessen for biler hos gutter og pynteting hos jenter, sier Imsen.

Hun mener at kjønn må vi ha.

Har du lest at barnehage dropper karnevalet fordi jenter kler seg ut som prinsesser og gutter som superhelter

- Spørsmålet er heller om hvordan rollene skal utformes. Intetkjønn aksepteres ikke i vår kultur.

Samtidig tror hun at jenter i mye større grad enn guttene formes av kommersielle interesser, og at det ikke er noe SFO kan klare å endre på.

Jobbe for likestilling

Men ifølge Imsen skal både skolen og SFO arbeide for likestilling. Hva dette i praksis innebærer, er ikke nødvendigvis så opplagt.

- Man kan uansett ikke å stoppe barnas interesser, men de kan modifiseres.

Dette er for Imsen på ingen måte en ny problemstilling.

- Jeg jobbet mye med likestilling på 1980- og 90-tallet. Da var det en barnehage på Island som ble mye omtalt, fordi de der byttet helt på rollene. De lot guttene være inne, høre på rolig musikk og kile hverandre under tærne, mens jenter var ute i snøen og raste. Poenget var å lære gutter empati og følsomhet.

Resultatet var at ungene syntes det også var greit.

Skifte på interesser

Gunn Imsen tror at hvis hun hadde vært SFO-leder, ville hun ha skiftet litt på det, slik at jenter fikk prøve seg på gutteopplegget og motsatt.

- Slik kunne de ha fått erfare hverandres interesseverdener, sier hun. Det kan være god likestillingspedagogikk.