En beregning som Statens vegvesen har gjort, viser at drifts- og vedlikeholdskostnadene for snøsmelteanlegg på 15 knutepunkt, 20 vanlige plattformer og manuell/maskinell brøyting av de resterende 75 plattformene vil koste minst 20 millioner kroner årlig.

Både fylkestinget og bystyret vedtok i april i år at «knute- og omstigningspunktene skal bygges med snøsmelteanlegg, og at bare høytrafikkerte holdeplasser bør få undervarme på vente- og ombordstigningsområdet på busstasjonen.”

Snøsmelteanlegg på 35 knutepunkt og stoppesteder

Årsaken til at det er lagt opp til snøsmelteanlegg på i alt 35 knutepunkt og stoppesteder, er at frekvensen på metrobussene vil være så hyppig, med bare fire-fem minutter mellom hver buss, at det ikke er mulig med manuell snørydding på plattformen midt mellom alle passasjerene.

De 15 knute- og omstigningspunktene har høy effekt for å sikre god snøsmelting, mens 20 vanlige holdeplasser har behov for snøsmelteanlegg med lavere effekt. Vedlikeholdskostnader for snøsmelteanlegg er ikke beregnet, men det anslås en årlig kostnad på cirka 0,1-0,2 mill. i vedlikehold med bakgrunn i erfaringer fra Prinsenkrysset.

Statens vegvesen påpeker at det i noen tilfeller må påregnes brøyting på holdeplasser med snøsmelteanlegg. Disse kostnadene er foreløpig ikke beregnet.

Brøyting 13 ganger i døgnet

Det manuelle vintervedlikeholdet med brøyting og strøing skal utføres etter vegvesenets høyeste driftsklasse (Dka). Det innebærer at stasjonene på dager med vedvarende snøfall, skal brøytes hvert 90. minutt. Med en åpningstid på 20 timer i døgnet for metrobussen, betyr det at stasjonene må brøytes inntil 13 ganger i døgnet.

Vegvesenet skriver at den høyeste driftsklassen «ikke er en garanti for at holdeplasser er snø og isfrie, slik politisk vedtak legger opp til.»

Snø - og isfritt «til enhver tid» vil koste 38 millioner årlig

For å oppnå det, må det legges opp til en enda høyere standard, med brøyting minst en gang i timen på dager med store snøfall. En grovberegning Vegvesenet har gjort, viser at kostnaden for å ha helt snø- og isfrie holdeplasser til enhver tid, vil ligge på opp mot 38 millioner kroner i året.

I dag koster vintervedlikeholdet av bussholdeplasser bare noen få millioner kroner i året.

Miljøpakken skriver i sin innstilling til Kontaktutvalget, som drøftet saken fredag at «skal alle holdeplassene holdes snø- og isfrie til enhver tid, vil det sannsynligvis være mer økonomisk å bygge snøsmelteanlegg på alle holdeplassene.»

Les også: I verste fall kan det ta 15 timer før brøytebilen kommer

Les også: Kjøper metrobusser for 600 millioner kroner

- Lavere brøytestandard kan føre til at flere velger bil

- Dette handler ikke om metrobussen, men om vi skal legge forholdene best mulig til rette for å benytte buss om vinteren. Ønsker vi at folk skal bruke buss som transportmiddel også denne delen av året, må vi sørge for et så godt vintervedlikehold på holdeplassene at også eldre og småbarnsforeldre kommer seg til bussen. Dersom vi i stedet velger en annen standard, risikerer vi at enkelte trafikantgruppe synes forholdene på stoppestedene er så dårlige at de heller tar bilen. Spørsmålet koker derfor ned til: Skal vi fjerne snø og is på holdeplassene eller ikke? Ja eller nei? sa en engasjert fylkesordfører Tore A. Sandevik i Kontaktutvalget.

Adresseavisen mener: Vi trenger både bru og viltkorridor

Ikke avgjort hvem som skal betale

Det er ikke avgjort hvem som skal betale de økte kostnadene for drift- og vintervedlikehold av stasjoner og knute- og omstigningspunkt. Det er ikke satt av driftskostnader i det totale investeringsbudsjettet på 660 millioner kroner for Metrobussprosjektet fram til 2019.

Hovedregelen i dag er at Miljøpakken bygger anlegg, mens vegeier, Statens vegvesen eller Trondheim kommune, tar ansvaret for drift og vedlikehold. Det finnes et par unntak hvor Miljøpakken dekker merkostnadene for forbedret vintervedlikehold på deler av sykkelnettet samt snarvegene.

Miljøpakken skriver at det finnes to alternativer til hvordan utgiftene til drift og vedlikehold for vintervedlikehold skal dekkes.

Det første alternativet er at veieier (Staten vegvesen eller Trondheim kommune) selv finansierer merkostnaden av økt standard over vanlig driftsbudsjett.

Det andre alternativet er at merkostnaden finansieres gjennom Miljøpakken. Det er imidlertid begrenset hvilke av midlene i Miljøpakken som kan brukes på drift.

Kan ikke bruke bompenger til drift og vedlikehold

Leder Henning Lervåg i Miljøpakken opplyste i kontaktutvalget at Miljøpakken ikke har anledning til å bruke bompengemidler til drift. – Vi kan heller ikke benytte investeringsmidler til drift og vedlikehold. Mulighetene er derfor veldig begrenset, sa Lervåg.

Miljøpakken påpeker i saksframlegget til fredagens møte i Kontaktutvalget at «det er behov for å avklare omfang av snøsmelteanlegg på stasjoner. 38 byggeklare stasjoner skal legges frem til politisk behandling i slutten av oktober for å få vedtatt oppstart av bygging og kostnadsramme. I forbindelse med dette saksfremlegget er det behov for å kunne si noe om finansiering av drift og vedlikehold.»

Kontaktutvalget valgte å ikke fatte noe vedtak i saken og henviste til politisk behandling av saken senere i høst.

foto
Foto: Glen Musk
foto
Knutepunkt. 15 knute- og omstigningspunktene skal bygges med snøsmelteanlegg, som gjør at de holder seg snø - og isfrie hele vinteren. Foto: Terje Svaan/Adresseavisen
foto
Uavklart. Det er ikke avgjort hvem som skal betale de økte kostnadene for drift- og vintervedlikehold av stasjoner og knute- og omstigningspunkt fra 2019. Foto: Terje Svaan/Adresseavisen
foto