- Uten møtene vi har ved familievernkontoret én gang i måneden, så hadde vi ikke vi hatt et så godt samarbeid som vi har i dag, sier Maria Elisabeth Wollis (30) og Richard Wohlen (34) fra Tiller i Trondheim.

For vel fem år siden, ble det brått slutt mellom samboerne. Som andre i samme situasjon med felles barn, måtte de møte til obligatorisk megling ved familievernkontoret. De kom imidlertid ikke til enighet om samværsordningen for sønnen. Neste stopp ble derfor Sør-Trøndelag tingrett og fire forberedende rettsmøter med både advokater, sakkyndig og dommer til stede. De unngikk rettssak, etter at de besluttet å signere et forlik som begge kunne forholde seg til.

Brakk armen – hadde en plan

- Vi ble ikke enige, men godtok begge resultatet etter rettsmøtene, sier Wohlen, hvorpå Wollis skyter inn:

- På papiret er vi enige, og vi har begge forholdt oss til forliket i etterkant.

Begge mener at måten rettsdokumentet er utformet på, har vært viktig for den nye relasjonen de har klart å bygge rundt sønnen, og tror også det kan være noe å tenke på for andre i samme situasjon.

- Vi tok inn eventualiteter og var veldig spesifikke i forliket vårt. Det har vi hatt god nytte av i ettertid, fordi vi unngår diskusjoner om hva vi skal gjøre – for eksempel hvis sønnen vår havner på sykehus, sier Wollis.

Og nettopp det skjedde i fjor, da sønnen brakk armen og ble innlagt.

- Da hadde vi en plan for det, og det ble ikke noen spørsmål da jeg ble med ham på sykehuset, sier Wollis.

Snakker på telefon hver søndag

Konkrete hentetider for sønnen ned til bestemte klokkeslett er også en del av forliket.

- Andre kan nok oppleve konflikter og diskusjoner om hentetider i jula, hvis man ikke har retningslinjer på dette. Det slipper vi, sier de to.

- I rettsdokumentet står det også at vi skal snakke sammen på telefonen hver søndag, noe som har vært kjempepositivt. Vi gjør dette fordi vi har lyst til å høre om uka til gutten, hva han har gjort og om det har vært utfordringer, sier Wollis.

Sør-Trøndelag tingrett og Familievernkontoret i Sør-Trøndelag startet i 2013 prosjektet «Bedre arbeid i høykonfliktsaker», hvor ett av målene var å redusere antallet foreldretvister i rettssystemet. Familievernkontoret hadde frem til utgangen av fjoråret mottatt 74 saker totalt fra retten. Prosjektet har blitt et fast tiltak.

Maria Elisabeth Wollis og Richard Wohlen har hatt god nytte av månedlige samtaler ved kontoret etter rettsforliket i 2013.

- Vi har klart å skille sak og person, og det har familievernkontoret vært en bidragsyter til. De vanskelige sakene diskuterer vi der, så kan vi heller fokusere på å være foreldre ellers. Dette handler jo om gutten vi har sammen, sier Wollis. Wohlen legger til:

- Familievernkontoret er en nøytral plass, og du kan si hva du vil uten å føler at du angriper den andre parten. Du kan lufte dine bekymringer, og når timen er ferdig, så er ballen lagt død, og man kan ta en kaffe sammen.

- Mange følelser i sving

I ettertid ser Wollis og Wohlen at familieterapeutene ved familievernkontoret gjerne kunne ha vært mer tydelige og kommet med konkrete anbefalinger under den obligatoriske meglingen etter samlivsbruddet. De mener også at det ville hatt mye for seg om familievernkontoret ble koblet inn så tidlig som mulig etter en barnefordelingssak er avgjort i retten.

- Da er man i gang med å bygge en ny relasjon til et menneske man har hatt en annen type relasjon til, og da er det mange spørsmål, sier Wollis.

Wohlen mener i tillegg at tingretten i større grad burde ha sendt barnefordelingssaker tilbake til familievernkontoret.

- Det er mange følelser i sving når man er i en sånn situasjon. Det kan være både frustrasjon og sinne, og man er oppslukt i sin egen boble.

Han mener at familievernkontoret da kan være til hjelp med å få tankene over på det som betyr mest – barnet.

- Hvor lenge kommer dere til å fortsette å gå til familievernkontoret?

- Så lenge vi får lov. Det blir jo ikke akkurat færre utfordringer ettersom gutten blir eldre, sier de to.